Her finner du hovedsaklig informasjon rundt rettigheter og praktisk bestilling av tolk og hjelpemidler. Kontakt oss via mail hvis du har ytterligere spørsmål.

Hvilke rettigheter har jeg til tolking?

Du må søke og ha fått innvilget tolk for døve, døvblinde og hørselshemmede før du kan bestille tolk til konkrete oppdrag.

Søke om tolk

Bruk skjemaet Søknad om tolk når du skal søke om tolk første gang og ved endringer i behovet for tolk. Dersom du for eksempel allerede har søkt og fått innvilget tolk i dagliglivet og får behov for tolk for å ta høyere utdanning eller i arbeid, må du søke på nytt.

Maksimal behandlingstid er fire måneder, men de fleste søknader avgjøres raskere.

Bestille tolk

Bruk nettløsningen (www.nav.no/tolkebestilling) for å bestille tolk til et konkret oppdrag. Da sørger du for at tolketjenesten får nødvendige opplysninger for å kunne behandle bestillingen din raskt. Bestiller du tolk via nettløsningen, får du automatisk en kopi av bestillingen på e-post. I e-posten finner du også kontaktinformasjon til tolketjenesten om du får behov for å ta kontakt om bestillingen.

Betalingsansvar

Retten til tolk er hjemlet i flere lover og blir betalt av flere instanser. Etter folketrygdloven § 10-8 faller retten bort når tolking kommer inn under andre sektorers ansvarsområder.

  • Folketrygden dekker tolking ved lege/helsetjeneste (poliklinisk/dagpasient), i arbeid, høyere utdanning (høgskole og universitet) og dagligliv. Dette er hjemlet i folketrygdloven § 10-7.
  • Kommunen og fylkeskommunen dekker tolking i barne-, ungdoms- og videregående skole. Dette er hjemlet i opplæringslova § 2-6 og § 3-9.
  • Helseforetaket dekker tolking ved innleggelse og opphold på sykehus. Dette er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3
  • Domstolene dekker tolking ved rettsforhandlinger. Dette er hjemlet i domstolloven § 137.
  • Politiet dekker tolking ved henvendelser fra politiet. Dette er en følge av forvaltningslovens regulering av plikter og rettigheter i all offentlig saksbehandling (§ 11 og § 17).

Når oppdraget ikke dekkes av folketrygden, trenger vi navn, fakturaadresse og telefonnummer til den som skal betale for oppdraget.

Prioritering og tolk til oppdraget

Når du bestiller tolk, vurderer tolketjenesten oppdraget etter følgende prioritet

  1. akutt fare for liv og helse
  2. viktige hendelser i livet
  3. arbeid og utdanning
  4. dagliglivets gjøremål

Dersom oppdraget blir prioritert, gir vi oppdraget til én eller flere tolker. Valg av tolk og løsning avhenger av flere forhold, for eksempel

  • ditt ønske
  • oppdragets faglige krav og grad av alvorlighet
  • tolkens kvalifikasjoner
  • behov for kontinuitet
  • krav til habilitet og etikk
  • tilgjengelige tolkeressurser

Jeg er registret, men hvordan bestiller jeg tolking?
Kontakt tolketjenesten i det fylket du bor. Ta kontakt via mail, SMS, teksttelefon, telefon eller faks.

Ved SMS: send TOLK Oslo Akershus (fylke hvor du bor) og bestilling til 26626
Ved mail:  nav.tolketjenesten.oslo.akershus@nav.no (eller det fylket du bor i)

Døgnåpen akuttvakt – send SMS til:

Region Nord
95 83 52 01
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finmark		 Region Vest
99 48 18 10
Rogaland
Hordaland
Vest-Agder
Sogn og Fjordane
Region Sør
46 42 28 62
Aust-Agder
Vestfold
Buskerud
Telemark		 Region Øst
46 40 77 90
Oslo
Akershus
Østfold
Hedmark
Oppland

Tolketjenesten

En tolk eller tolk/ledsager fungerer som et bindeledd mellom hørende som snakker norsk og hørselshemmede eller døve som snakker tegnspråk eller benytter en annen kommunikasjonsmetode innenfor norsk og tegnspråk. NAV Tolketjeneste formidler tolkeoppdrag og utfører tolking. Det kan være bruk for tolk eller tolk/ledsager i ulike sammenhenger, for eksempel møter, legebesøk, fritidsaktiviteter eller sosiale sammenkomster. Både den hørselshemmede og den hørende kan ta initiativ til å skaffe tolk.

Det finnes flere typer tolkemetoder:

  • tegnspråk/taktilt tegnspråk
  • ulike håndalfabet (enhåndsalfabet eller tohåndsalfabet)
  • taletolking
  • skrivetolking

Høreapparat

  • Stønad til høreapparat
    Dersom høreapparat er av vesentlig betydning for hørselsfunksjonen har man rett til stønad til høreapparat etter Lov om folketrygd. Det er satt en stønadsgrense. Hvis man velger et apparat som overstiger stønadsgrensen, må man selv betale den overskytende del av beløpet. Hvis man er under 18 år eller hørselsskaden er godkjent som yrkesskade fravikes denne regelen.  Retten til stønad til høreapparat er hjemlet i Lov om folketrygd § 10-7.
  • Gjenanskaffelse av høreapparat
    I henhold til Lov om Folketrygd, Forskrift om stønad til høreapparat og tinnitusmasker gis det:

    Stønad til gjenanskaffelse av høreapparat når

    • det har gått minst 6 år siden medlemmet fikk stønad til høreapparat, og høreapparatet ikke lenger fungerer tilfredsstillende, og det ikke er regningssvarende å reparere det
    • utprøving av nytt høreapparat har vist at dette gir brukeren en vesentlig bedre hørselsfunksjon
    • bruker på grunn av vesentlig endring i funksjonsevne ikke lenger er i stand til å betjene høreapparatet
  • Reparasjon av høreapparat
    Folketrygden dekker utgifter til reparasjon av høreapparatet. Hvis skaden skyldes skjødesløs behandling av apparatet, dekkes ikke utgiftene. Selv om folketrygden har gitt stønad til anskaffelse av høreapparat, blir høreapparatet medlemmets eiendom. Høreapparatbrukere som er over 18 år har ikke krav på stønad til nytt høreapparat selv om apparatet blir borte eller helt ødelagt. Det kan derfor være lurt å forsikre apparatet. Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) har slik forsikring innbakt i medlemsavgiften.
  • Tinnitusmaskerer
    Personer med tinnitus bør unngå total stillhet. Noen opptreningsprogram brukt i tinnitusbehandling bruker  bakgrunnsslyd som en del av behandlingen. Det finnes ulike hjelpemidler som forsterker omgivelseslyd og lager sus/støy som skal hjelpe den tinnitusrammede til ikke å lytte på sin tinnitus. Denne type hjelpemidler blir dekket etter Lov om folketrygd. Også for disse hjelpemidlene er det satt en stønadsgrense.
  • Rehabiliteringstilbud
    Tilpasningskurs for hørselshemmede og pårørende. Kursene gir opplæring som tar sikte på at man skal  fungere bedre og bli mer selvhjulpen i dagliglivet eller arbeidslivet. Hørselshemmede kan i hovedregel få dekket utgifter for inntil tre tilpasningskurs med tilhørende suppleringskurs. Utgifter til tilpasningskurs for pårørende (familie, slektninger og andre nærstående personer) kan også dekkes. Kursene arrangeres vanligvis i regi av organisasjoner eller instanser som har kompetanse på feltet. På ditt lokale NAV-kontor kan du også få flere opplysninger om opplæringstiltakene.
  • Hentet fra Sansetap

Hvilke hjelpemidler er aktuelle – og hvordan får jeg tilgang på dette?
Teksttelefon kan fås ved søknad til hjelpemiddelsentralen (NAV). Behovet må være begrunnet av fagpersonell som også må dokumentere at du kan bruke teksttelefonen.

Du kan ha rett til samtaleapparat eller samtaleforsterker (FM-anlegg). Ta kontakt med hjelpemiddelsentralen for å undersøke om det er aktuelt for deg. NRK har innført en egen TV-kanal for simultantolking av NRK 1. Tjenesten kan benyttes ved digitalt satellittmottak over parabolantenne eller via kabel-TV. Med et digitalt mottakersystem kan du, med vanlig TV, laste ned tegnspråkkanalen fra NRK 1 og se tolkede programmer.

Har du nedsatt hørsel eller er døv/døvblind kan du ha behov for varslingsutstyr. Utstyret varsler når:

  • Noen ringer på
  • Vekkerklokka ringer
  • Barn gråter
  • Brann mv.

Utgifter til slikt varslingsutstyr vil kunne dekkes av Folketrygden. Det finnes også andre hjelpemidler for å bedre funksjonsevnen ved hørselsnedsettelse og døvhet og som kan dekkes av folketrygdloven. Legen din eller helsetjenesten eller rådgivningskontor i kommunen kan hjelpe deg med å finne det hjelpemidlet som er mest hensiktsmessig for deg.

Hvilke hjelpemidler er aktuelle – og hvordan får jeg tilgang på dette?.

Du kan ha rett til samtaleapparat eller samtaleforsterker (FM-anlegg). Ta kontakt med hjelpemiddelsentralen for å undersøke om det er aktuelt for deg. NRK har innført en egen TV-kanal for simultantolking av NRK 1, kalt NRK Tegnspråk. Det er på en egen kanal på alle TV som har NRK. Det gjelder bare å lete i kanallisten for akkurat TV’en din. Kanalen kan også sees på internett via https://tv.nrk.no/programmer/tegnspraak/direkte.

Har du nedsatt hørsel eller er døv/døvblind kan du ha behov for varslingsutstyr. Utstyret varsler når:

  • Noen ringer på
  • Vekkerklokka ringer
  • Barn gråter
  • Brann mv.

Utgifter til slikt varslingsutstyr vil kunne dekkes av Folketrygden. Det finnes også andre hjelpemidler for å bedre funksjonsevnen ved hørselsnedsettelse og døvhet og som kan dekkes av folketrygdloven. Legen din eller helsetjenesten eller rådgivningskontor i kommunen kan hjelpe deg med å finne det hjelpemidlet som er mest hensiktsmessig for deg.