Under dette punktet finner du omtale av rettigheter som vedrører døve og hørselshemmede på mange områder –med henvisninger til de aktuelle lovtekstene.

SKATT

Har døve noen spesielle skattefordeler?

Døve har i utgangspunket akkurat de samme rettigheter og forpliktelser med hensyn til skatt som alle andre borgere. En skattefordel det er verdt å vurdere nærmere er Særfradrag for store sykdomsutgifter –skatteloven § 6-83
www.lovdata.no/all/tl-19990326-014-031.html#6-83

Dette betyr at dersom en døv har usedvanlig store kostnader på grunn av varig sykdom eller varig svakhet, har hun/han rett til særfradrag når det kan dokumenteres merkostnader på minst kr 9 180 i året (2007). Er kostnadene høyere, er det ingen øvre grense for fradraget.
Skattytere med total døvhet eller høygradig tunghørthet som ikke kan avhjelpes med høreapparat, anses for å ha rett til særfradraget. Kostnadene må dokumenteres.
Kostnader til høreapparat (digitalt) og batterier til drift av dette gir ikke rett til særfradrag med mindre kostnadene overstiger beløpsgrensen (kr 9 180).
Dersom du mottar grunn- eller hjelpestønad som er ment å dekke sykdomsutgifter, reduseres sykdomsutgiftene med stønaden.
Husk at du må kreve fradraget hvert år, og at du må legge frem legeattest. Hvis det fremgår av legeattesten at tilstanden er varig, er det ikke nødvendig å legge frem legeattest hvert år.
Reglene er detaljerte og kompliserte. Er du i tvil om du har rett tilsærfradrag, eller hvor stort fradrag du kan kreve, kan du kontakte ditt lokale skattekontor.

Litteratur:
Lignings-ABC 2007/2008 – tema ”Særfradrag – sykdom eller svakhet”
www.skatteetaten.no/Templates/Handbok.aspx?id=68318&epslanguage=NO&mainchapter=69061#x69061

Særfradrag:
Skattefradrag for kostnader for sykdom eller svakhet
Skattytere som har usedvanlig store kostnader på grunn av varig sykdom eller varig svakhet hos dem selv eller noen de forsørger, vil kunne få særlige fradrag på skatten. Men det er strenge krav som må oppfylles.

Etter skatteloven § 6-83 kan skattyter kreve fradrag hvis det kan dokumenteres/sannsynliggjøres merkostnader på minst kr. 9.180 på grunn av varig sykdom eller varig svakhet hos dem selv eller noen de forsørger. Særfradraget må kreves hvert år ved levering av ligningen. Denne artikkelen vil ta for seg vilkårene for fradraget.

Krav til varig sykdom eller varig svakhet
Varig sykdom er en medisinsk betegnelse som omfatter alt som vår helsetjeneste skal ta seg av. Skattyter må kunne fremlegge legeattest som konkluderer med varig sykdom. Dvs. at det kun er en medisinsk vurdering som legges til grunn.

Varig svakhet er derimot et juridisk begrep. Ved avgjørelsen av om varig svakhet foreligger, må det foretas en konkret vurdering. Total døvhet eller høy grad av tunghørthet som ikke kan avhjelpes med høreapparat vil regnes som en varig svakhet.

Sykdom eller annen svakhet vil normalt kunne anses som varig dersom tilstanden har vart i minst to år eller må antas å vare i minst to år. Dette gjelder selv om skattyter ble frisk eller ville blitt frisk tidligere dersom han hadde fått behandling, eller om han dør før to år er gått. Kravet om varighet er normalt oppfylt for skattytere som er totalt døve eller har høy grad av hørselshemming.

Dokumentasjon av utgifter
Skattyter har plikt til å legge ved legeattest sammen med selvangivelsen når han krever fradrag for sykdomskostnader, men skattytere som har fremlagt legeattest hvor det fremgår at sykdommen er kronisk, noe som typisk vil være tilfellet for mange med hørselshemming, behøver likevel ikke å fremlegge legeattest hvert år.

Når det gjelder dokumentasjonen for øvrig må skattyter kunne dokumentere/sannsynliggjøre kostnadene for å få fradrag. Kravet til slik sannsynliggjøring vil variere avhengig av hva kostnaden gjelder, størrelsen av kostnadene, hvor lett kostnadene lar seg dokumentere, hvilken forutsetning skattyter har hatt for å ta vare på dokumentasjon og hvilke oppfordringer skattyter har hatt til å skaffe dokumentasjon.

Type kostnader
Utgangspunktet er at det skal tas hensyn til alle kostnader som den enkelte direkte eller indirekte er påført på grunn av sykdommen eller svakheten. Når kostnadene overstiger kr. 9.180 vil særfradraget tilsvare de faktiske kostnadene og det er ingen øvre grense for fradrag. Dette må imidlertid avgrenses mot kostnader som andre skattytere uten tilsvarende sykdom eller svakhet normalt ville hatt. Dvs at det kun er merkostnader på grunn av sykdommen som kan gi særfradrag, ikke utgifter man ville hatt også som frisk.

Som kostnader ved varig sykdom/varig svakhet regnes blant annet direkte kostnader til egenandeler i den offentlige helsetjenesten. Som offentlig helsevesen regnes institusjoner i Norge dersom de er eiet og/eller drevet av norske offentlige myndigheter, tatt med på offentlige helseplaner eller på annen måte drevet for offentlig regning. Privatpraktiserende helsepersonell i Norge, herunder lege, fysioterapeut, kiropraktor og psykolog, regnes som norsk offentlig helse- og sosialvesen dersom de har avtale om fastlege eller driftstilskudd kommunen eller avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak om spesialisttjeneste. Helsepersonell som bare får refusjon etter stykkpris (dvs etter antall pasienter) regnes ikke som en del av offentlig helsevesen. Valg av lege kan blant annet få konsekvenser for muligheten til særfradrag på skatten. Andre direkte kostnader er utgifter til medisin og kostnader til egnede medisinske hjelpemidler. Også indirekte kostnader kan omfattes når de skyldes sykdommen, som f.eks. kjøp og drift av telefonalarmsystem.

Det er verdt å merke seg at kostnader til høreapparat (digitalt) samt batterier til drift av disse, ikke gir rett til fradrag med mindre de overstiger beløpsgrensene. Dersom høreapparatet kan avhjelpe tunghørtheten anses man ikke for å ha svakhet som gir rett til særfradrag for store sykdomskostnader.

Det er verdt å merke seg at kostnader til høreapparat (digitalt) samt batterier til drift av disse, ikke gir rett til fradrag med mindre de overstiger beløpsgrensene. Dersom høreapparatet kan avhjelpe tunghørtheten anses man ikke for å ha svakhet som gir rett til særfradrag for store sykdomskostnader.

Hvordan kreve fradrag
Døve og personer med høy grad av tunghørthet må føre beløpet det kreves fradrag for i selvangivelsens post 3.5. Sammen med selvangivelsen leveres den dokumentasjon som er beskrevet ovenfor.

TRYGD

Har døve rett til spesielle trygdeytelser?
Folketrygdloven er en sosialforsikring, som sikrer alle som er medlem av trygden økonomiske ytelser i nærmere bestemte situasjoner. Medlemmer av folketrygden er alle som bor i Norge eller oppholder seg her når oppholdet er ment å vare eller har vart i minst 12 måneder.

Tolketjenesten
Hørselshemmede har rett til dekning av nødvendige utgifter til tolkehjelp for å kunne fungere best mulig i dagliglivet og i yrkeslivet – og for å kunne gjennomføre utdanning m.v. Reglene om dette finnes i folketrygdloven § 10-7
(
www.lovdata.no/all/tl-19970228-019-034.html#10-7)
og i en egen forskrift om stønad til tolkehjelp for hørselshemmede forskrift 15. april 1997 nr 320
www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/ai/ai-19970415-0320.html&emne=forskrift*+om*+st%d8nad*+til*+tolkehjelp*&&

Du har f. eks. rett til gratis tolketjenester i forbindelse med utdanning ved høyskole og universitet, på arbeidsplassen og i dagliglivet ved legebesøk, fritidsaktiviteter, sosiale sammenkomster m.v. gjennom NAV hjelpemiddelsentral.

Nærmere opplysninger om tolketjenesten finner du på bl.a. NAVs hjemmesider, tema: Tolketjenesten
www.nav.no/page?id=914 Og under Rettigheter og hverdagsutforming.

Stønad til høreapparat
Hørselshemmede har også rett til stønad til høreapparat m.v., folketrygdloven § 10-7 sjette ledd
www.lovdata.no/all/tl-19970228-019-034.html#10-7
og i forskrift om stønad til høreapparat og tinnitusmaskerer
www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/ai/ai-19970418-0337.html&emne=forskrift*+om*+st%d8nad*+til*+h%d8reapparat*&&

Vilkåret for støtte er at hørselstapet ditt er av et slikt omfang at høreapparatet er av vesentlig betydning for hørselsfunksjonen. Hørselsproblemene må være varige (minst to år) og hjelpemiddelet må være nødvendig og formålstjenlig for å bedre funksjonsevnen din. Du må ha rekvisisjon fra hørselssentralen ved sykehuset eller en øre-nese-halsspesialist.

Gjenanskaffelse av høreapparat
I utgangspunktet har du rett til nytt apparat etter 6 år dersom:

a) høreapparatet ikke lenger fungerer tilfredsstillende og det ikke er regningssvarende å reparere det, eller
b) utprøving av nytt høreapparat har vist at dette gir medlemmet en vesentlig bedre hørselsfunksjon.

Det kan ytes stønad til gjenanskaffelse selv om det ikke er gått 6 år når

a) hørselstapet har endret seg slik at et nytt høreapparat med andre tekniske egenskaper kan gi en vesentlig bedre hørselsfunksjon, eller
b) det er kommet en ny type høreapparat på markedet som kan avhjelpe hørselstapet på en vesentlig bedre måte, eller
c) medlemmet på grunn av vesentlig endring i funksjonsevnen ikke lenger er i stand til å betjene høreapparatet.

Dersom medlemmet er under 18 år og har mistet eller ødelagt høreapparatet under lek eller annen aktivitet som er normal for alderen, kan det ytes stønad til et nytt høreapparat selv om det ikke er gått 6 år siden medlemmet sist fikk stønad til høreapparat.

Stønaden ytes etter følgende satser (1/1-2008):

Analoge apparater uten propp inntil kr 3 680
Analoge apparater med propp inntil kr 4 000
Digitale apparater inntil kr 5 840
Tinnitusmaskerer inntil kr 3 355

Nærmere opplysninger finner du på NAVs hjemmesider
(http://www.nav.no/1073744163.cms)

Grunnstønad – folketrygdloven § 6-3
www.lovdata.no/all/tl-19970228-019-018.html#6-3

Du kan få stønad nødvendige ekstrautgifter til drift av tekniske hjelpemidler og til teksttelefon.

Satsene er gradert i 6 trinn, og fastsettes for ett år om gangen. Per 1/1-2008 er satsene (år/måned:

  1. 7 020/585
  2. 10 728/894
  3. 14 100/1 175
  4. 20 760/1730
  5. 28 152/2 346
  6. 35 172/2 931

SOSIALE TJENESTER

BOLIG
Hvilke rettigheter har jeg som døv til tilpasset bolig, omsorgsbolig og andre boligrelaterte ytelser og tjenester?

Tilpasset bolig
Funksjonshemmede har ikke noen lovfestet rett til spesielt tilpasset bolig. Det finnes imidlertid enkelte lovbestemmelser som pålegger det offentlige plikter med hensyn til bolig.

Sosialtjenesteloven § 3-4
www.lovdata.no/all/tl-19911213-081-003.html#3-4
pålegger kommunene ansvar for å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Dette gjelder bl.a. personer som trenger tilpasset bolig på grunn av alder eller funksjonshemning. Bestemmelsen gir ikke den enkelte rett til bolig.

Midlertidig bolig
Etter sosialtjenesteloven § 4-5
www.lovdata.no/all/tl-19911213-081-004.html#4-5
har kommunen plikt til å skaffe midlertidig sted å bo for enhver som ikke klarer det selv.

Støtteordninger gjennom Husbanken
Det finnes flere statlige tilskudds- og låneordninger som har til formål å skaffe tilpassede boliger til personer som har spesielle boligbehov. Finansieringen skjer i de fleste tilfeller gjennom Husbanken, og administreres dels av Husbanken, dels av kommunene.

Bostøtte
Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som skal sikre eldre, trygdede og barnefamilier med lave inntekter en egnet bolig.

Boligtilskudd
Kan ytes til vanskeligstilte på boligmarkedet (sterkt behovsprøvd) – til etablering i egen bolig, utbedring og tilpasning av bolig for å gjøre den bedre egnet til å ivareta spesielle behov, for eksempel funksjonshemning.

Låneordninger
Husbanken administrer disse låneordningene:

Grunnlån (tidligere benevnt oppføringslån og utbedringslån) gis til oppføring av nye boliger, utbedring av boliger og tilpasning av boliger for personer med nedsatt funksjonsevne

Startlån gis til personer som har problemer med å etablere seg i boligmarkedet (som for eksempel unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger m.v.) fordi ikke får lån fra private banker eller som mangler egenkapital (topp- eller fullfinansiering) ved kjøp av bolig, refinansiering og utbedring av bolig. Lånene, som er behovsprøvd, finansieres gjennom Husbanken, men søkes i kommunen. Det er kommunen som avgjør om det skal gis startlån og hvor stort lånet skal bli.

Du finner nærmere informasjon om støtte- og låneordningene på Husbankens hjemmeside www.husbanken.no

Omsorgsbolig/aldersbolig
En omsorgsbolig er ikke en institusjon, men beboerens eget hjem. Boligene er tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede og fysisk tilrettelagt slik at beboere etter behov skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg. Omsorgsboliger er ikke fast bemannede men beboerne vil få tildelt hjemmetjenester etter behov på individuell basis som andre hjemmeboende. En person som leier en omsorgsbolig, med eller uten innskudd, betaler ordinær husleie, eventuelt med bostøtte. Alle som på grunn av alder eller helsetilstand har behov for omsorgsbolig kan søke seg til en omsorgsbolig.

Det finnes også aldersboliger og sykehjem spesielt tilpasset døves behov.

Det finnes omsorgsboliger, aldersboliger og sykehjem, som er spesielt tilrettelagt for døve og døvblinde, og som eies og drives i privat eller kommunal regi. Ansatte i boligene skal beherske tegnspråk slik at beboerne kan leve i et tegnspråklig miljø. Det finnes både leieboliger og boliger organisert som borettslag. Eks.:

Stiftelsen Signo (Nøkkelbo, Conrad Svendsen Senter, Konows senter
(www.signo.no)

Trondheim kommune (Havsteinekra)
(www.trondheim.kommune.no/content.ap?thisId=1117627132)

Oslo kommune. St. Hanshaugen omsorgssenter

Rett til støttekontakt m.v.
I henhold til sosialtjenesteloven § 4-3
www.lovdata.no/all/tl-19911213-081-004.html#4-3
har de som ikke kan dra omsorg for seg selv krav på hjelp.

Sosialtjenesteloven § 4-2
www.lovdata.no/all/tl-19911213-081-004.html#4-2
regulerer hvilke sosiale tjenester har rett til fra det offentlige.(hovedsaklig kommunen) i § 4-2:

De sosiale tjenester skal omfatte

a) praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker,
b) avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid,
c) støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer,
d) plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker,
e) lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.

Avlastningstiltak har primært som mål å avlaste personer som har påtatt seg omfattende omsorgsoppgaver. Samtidig skal avlastningstiltak sikre at omsorgsmottaker får tilfredsstillende omsorg når omsorgsgiver har fri. Personkretsen som kan gis avlastningstiltak, er ikke begrenset til nærmeste familie, men gjelder alle som har særlig tyngende omsorgsarbeid, f.eks. samboer eller en nær venn som har påtatt seg omfattende omsorgsoppgaver.

Støttekontaktens viktigste oppgave er å hjelpe den enkelte til en meningsfylt fritid, uten at dette koples sammen med sosialtjenestens tilsynsansvar

Kommunen har plikt til å ha en ordning med omsorgslønn til dem som har særlig tyngende omsorgsarbeid. Bestemmelsen gjelder for alt omsorgsarbeid, ikke bare omsorg for pleietrengende familiemedlemmer. Det anbefales at forholdet mellom kommune og den som yter privat omsorg reguleres som et oppdragsforhold. Lønnen bør tilsvare lønnen til hjemmehjelper. Omsorgsgiver har ikke krav på å få omsorgslønn, men vedkommende har en rett til å få et vedtak om det skal betales omsorgslønn.

HELSETJENESTER

Hvilke helsetjenester har jeg krav på, og hvilke rettigheter har jeg som pasient?

Pasientrettighetene
Pasientrettighetene er regulert i pasientrettighetsloven www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-19990702-063.html&emne=pasientrettighetslov*&&

De viktigste pasientrettighetene er:

  • Rett til nødvendig helsehjelp fra komune- og spesialisthelsetjenesten (herunder rett til øyeblikkelig, valg av sykehus, individuell plan og syketransport, )
  • Rett til medvirkning ved gjennomføring av helsehjelpen og rett til den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og rett til vern mot spredning av informasjon)
  • Krav om samtykke ved helsehjelp (helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke – unntak for visse smittsomme sykdommer m.v.).
  • Rett til innsyn i egen journal og regler om retting og sletting av journalopplysninger.
  • Barns særlige rettigheter

Pasientrettighetsloven har i tillegg regler som gir pasienten rett til å klage dersom hun/han mener at pasientrettighetene ikke er oppfylt og bestemmelser om pasientombud i hvert fylke. Ombudene skal være pasientens talerør og ivareta deres behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten.

Pasientrettighetsloven utfylles av prioriteringsforskriften
www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/ho/ho-20001201-1208.html&emne=forskrift*+om*+prioritering*+av*+helsetjenest*&&

Nærmere informasjon om fritt sykehusvalg finner du på nettstedet Fritt sykehusvalg
www.frittsykehusvalg.no/start/

Du finner også nyttig informasjon i Helsedirektoratets faktahefte om pasienters rettigheter
www.shdir.no/publikasjoner/faktahefter/informasjon_om_pasienters_rettigheter_22100

Nærmere om organiseringen av helsetjenesten og helsetilbudet
Den offentlige helsetjenesten i Norge er delt inn i tre tjenesteområder: kommunehelsetjenesten (også kalt primærhelsetjenesten), spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenesten

Kommunehelsetjenesten
Kommunene er etter reglene i kommunehelsetjenesteloven
www.shdir.no/publikasjoner/faktahefter/informasjon_om_pasienters_rettigheter_22100
pålagt ansvaret for å sørge for gode og forsvarlige helsetjenester til alle som trenger det (primærhelsetjenesten):

  • Øyeblikkelig hjelp
    Alle som bor eller oppholder seg i en kommune har rett til å få øyeblikkelig hjelp og annen nødvendig helsehjelp fra kommunen. Retten til øyeblikkelig hjelp innebærer en plikt for kommunen til å gi helsehjelp når hjelpen er påtrengende nødvendig, dvs når det oppstår en alvorlig situasjon hvor det er akutt behov for undersøkelse eller behandling.
  • Retten til nødvendig helsehjelp
    Retten til nødvendig helsehjelp innebærer at kommunen plikter å legge til rette for forebyggende helsetjenester, behandling av sykdom, medisinsk habilitering og rehabilitering og pleie- og omsorgstjenester. Retten til å få nødvendig helsehjelp er begrenset av de ressurser kommunen har til rådighet, men kommunen kan ikke ha et helsetilbud som går under en forsvarlig minstestandard.
  • Retten til fastlege
    Alle som bor i en kommune har rett til å være tilknyttet en fast, navngitt lege, en såkalt fastlege. Fastlegen er den man primært kontakter dersom man er syk. Legen vil henvise pasienten videre til spesialisthelsetjenesten dersom det er behov for videre utredning eller mer spesialisert behandling.Pasienten kan skifte fastlege to ganger i året og har rett til å få ny vurdering hos en annen fastlege. Man kan også velge å stå utenfor ordningen, og kan gå til hvilken som helst allmennlege som har ledig time. Fastlegen prioriterer de som står på vedkommendes liste framfor andre. Går man til en lege som ikke er ens fastlege, må man betale høyere egenandel. For mer informasjon, se nettsted hos trygdeetaten og fastlegeforskriften
  • Medisinsk habilitering og rehabilitering (re-/habilitering)
    Det er med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven og spesialisttjenesteloven gitt forskrift om habilitering og rehabilitering.
    www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/ho/ho-20010628-0765.html&emne=forskrift*+om*+habilitering*+og*+rehabilitering*&&Formålet med forskriften er å sikre at alle som har behov for re-/habilitering tilbys og ytes tjenester som kan bidra til bl.a. økt funksjons- og mestringsevne. Tjenestene skal bidra til å øke evnen til å fungere med funksjonshemning og kronisk sykdom og til en så god fysisk og psykisk helse som mulig. Det er en forutsetning at brukerens behov settes i sentrum. Det er i denne sammenheng grunn til å understreke at hørselshemmede har rett til å motta informasjon på tegnspråk/tolk.
    Du finner mye nyttig informasjon i Statens helsetilsyns publikasjon Veileder i habilitering og rehabilitering av mennesker med synstap og hørselstap
    www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/veiledningsserien/veileder_habilitering_rehabilitering_synstap_ik-2715.pdf.
  • Individuelle planer
    Sosialtjenesteloven §4-3a
    www.lovdata.no/all/tl-19911213-081-004.html#4-3a
    Pasientrettighetsloven §2-5
    www.lovdata.no/all/tl-19990702-063-002.html#2-5
    Lov om spesialisthelsetjenesten §2-5
    www.lovdata.no/all/tl-19990702-061-002.html#2-5,
    Kommunehelsetjenesteloven §6-2a
    www.lovdata.no/all/tl-19821119-066-007.html#6-2a
    Lov om psykisk helsevern§4-1
    www.lovdata.no/all/tl-19990702-062-004.html#4-1
    og Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen §15
    www.lovdata.no/all/tl-19990702-062-004.html#4-1
    har regler som gir pasienter / tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester og tiltak rett til å få utarbeidet en individuell plan.Rett til individuell plan betyr at tjenestemottaker har rett til en plan som angir et helhetlig og begrunnet tjenestetilbud, og som sammenfatter vurderinger av behov og virkemidler. Bestemmelsen gir tjenestemottaker en rett til å få utarbeidet en plan, men ikke en større rett til tjenester enn det som følger av det øvrige regelverket. Selv om planen i seg selv ikke utløser en rett til visse tjenester vil den være en viktig premiss når vedtak om tjenester skal fattes.Med hjemmel i de ovennevnte lovene er det utarbeidet en forskrift om individuelle planer www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/ho/ho-20041223-1837.html&emne=forskrift*+om*+individuell*+plan*+etter*+helselovgivningen*&&Helsedirektoratet har også gitt ut en veileder om individuelle planerwww.shdir.no/vp/multimedia/archive/00005/IS-1253_5061a.pdf som kan være til stor hjelp i det praktiske arbeidet.

Spesialisthelsetjenesten
Spesialisthelsetjenesten er de helsetjenester som ikke hører til kommunens ansvar. Tjenesten omfatter sykehus og institusjoner innen det psykiske helsevernet samt en rekke andre spesialiserte institusjoner og privat praktiserende spesialister. Tjenesten er regulert i spesialisthelsetjenesteloven
www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-19990702-061.html&emne=spesialisthelsetjenestelov*&&

For å få helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten må pasienten bli henvist fra kommunehelsetjenesten (ofte fastlege eller legevakten), med mindre det foreligger en øyeblikkelig hjelpsituasjon.

Spesialisthelsetjenesten gjennomgikk en reform med virkning fra 2002 (sykehusreformen). Reformen innebærer at det ikke lenger er fylkeskommunen, men fem regionale helseforetak (RHF) som har ansvar for spesialisthelsetjenesten i landet, se Helseforetaksloven. Det er Helsedepartementet som eier de regionale helseforetakene.

Landet er inndelt slik at de fem regionale helseforetakene eier spesialisthelsetjenesten i sin region. Hver enkelt institusjon og sykehus er organisert i egne helseforetak, som administrativt ligger inn under det regionale helseforetak i den regionen institusjonen befinner seg. Per i dag er det ca 50 helseforetak i landet.