Spørsmålsarkiv på tegnspråk – Kunnskapsdatabase – døve og døvhet
Her i Norges Døveforbund har vi erfart at både døve selv og deres nærmeste familie har et stort informasjonsbehov om mange aspekter rundt døvhet. Det gjelder for alle stadier i livet, hvor hver fase representerer nye problemstillinger og utfordringer. Aktuelle spørsmål kan være alt fra enkle hverdagslige, praktiske spørsmål rundt temaer som skolegang og yrkesliv, til kompliserte spørsmål om årsaker til døvhet, arvelighet, psykisk helse osv. Og ikke minst viktig, hvordan andre har løst tilsvarende utfordringer. En viktig fellesnevner i de fleste tilfellene er at svarene kan ha stor betydning for livssituasjonen og utviklingen til den enkelte døve spørsmålsstiller.
I døvemiljøet finnes det mange mennesker med både livserfaring og fagkunnskap om disse problemstillingene, generelle kunnskaper om døve og døves situasjon – og ikke minst hvordan man overvinner vansker og utfordringer. Problemet tidligere har vært hvordan vi skal kunne kategorisere, innsamle- og videreformidle denne kunnskapen.
Med økonomisk støtte fra Extrastiftelsen (tidligere Helse og Rehabilitering) har vi nå fått etablert et bredt ekspertpanel, i den hensikt å overføre mye av denne erfaringen og kunnskapen til en sentral database. Her har vi systematisert aktuelle temaer – med relevante spørsmål og svar rundt temaet døve og døvhet. I denne sammenheng er det verdt å merke seg at spørsmål som ikke er faktabasert, har blitt behandlet ut fra egne erfaringer og synspunkter. Disse svarene representerer derfor ikke alltid den endelige sannhet og løsning, men kan allikevel gi tips og rettleding for andre i tilsvarende situasjoner.
Du kan gå inn under de aktuelle temaområdene og lete etter svar på aktuelle problemstillinger.
Dersom dette ikke allerede er behandlet i databasen, er det anledning til å stille konkrete spørsmål. I praksis går spørsmålene direkte til NDF, før vi oversender de til aktuell ressursperson. Relevante, og aktuelle spørsmål vil bli besvart bare her på siden. Alle spørsmål behandles strengt konfidensielt for å ivareta personsikkerheten.
Spørsmålene må ha ren allmenn interesse for å bli besvart og bli innkorporert i denne databasen. Imidlertid vil da alle navn, stedsnavn og øvrige referanser bli fjernet, slik at det ikke skal kunne fremgå hvem spørsmålsstilleren er.
Vi håper dette tiltaket vil bidra til å gjøre hverdagen litt enklere for alle landets døve, deres nærmeste familie, venner og arbeidskolleger. Samt øke forståelsen for døves situasjon.
(Prosjektet ble avsluttet og spørsmålsarkivet er derfor sist oppdatert i 2008, noe av informasjonen som fins her kan være noe utdatert)
Døve og kommunikasjonsmidler – Finn Arild Thordarson. Sivilingeniør/prosjektleder Døves Media
Innledning
VIDEO:
Den teknologiske utviklingen har bidratt sterkt til å gjøre det enklere for døve å kommunisere over avstand. I tillegg kommer mugheten til å enklere kommunisere med hørende. Også digitale medier bidrar til å holde døvesamfunnet oppdatert på nyhetsfronten. Her følger en innføring i kommunikasjonsmidler for døve. Kontakt oss via mail dersom du har behov for mer informasjon.
Finnes det programvare med norsk tegnspråk til pc?
VIDEO:
Ja, det finnes mye programvare, og det meste er utviklet av Møller kompetansesenter i Trondheim. Du finner en oversikt over dette på deres hjemmesider på www.statped.no/moller. Klikk på materiell eller nettbutikk der. Det meste av programvaren kommer på CD eller DVD-ROM. Blant produktene er TegnStart som er et interaktivt tegnspråkkurs. TegnRom er beregnet på hørselshemmede barn og deres foreldre, og har spill, oppgaver og øvelser for både små og store. I tillegg finnes det rim og regler på tegnspråk for barn, gåter og vitser m.m. Norsk programvare med tegnspråk holder høy kvalitet og er blitt oversatt og eksportert til andre land. TegnRom er også kommet ut i flere versjoner med for eksempel lyd eller tilpasset tegnspråkbrukere med spesielle behov. Møller har også mye tegnspråkmateriell på DVD.
Finnes det en tegnspråkordbok på internett?
VIDEO:
Ja, men den er under oppbygging. Du finner den på www.tegnordbok.no.
Ja, per skrivende dato (november 2008) kjenner vi til Tegn som språk, som ble utgitt i bokform på Gyldendal forlag og deretter i en tegnspråkversjon på web. Denne finner du på bokas hjemmeside www.tegnsomsprak.no – klikk på Se boken i tegnspråkversjon her for å komme til tegnspråkversjonen.
Kan jeg finne håndalfabetet på internett?
VIDEO:
Ja, du kan laste ned norsk enhånds og tohåndsalfabet som skrifttype, og for eksempel skrive ut hele håndalfabetet med Word. Du finner dette under gratis nedlastinger på Møllers nettbutikk, som du finner ved å klikke nettbutikk påwww.statped.no/moller.
Hvor finner jeg informasjon om tegnspråk eller døve på nett?
VIDEO:
For nyheter og informasjon, både fra døvemiljøet og fra media, er www.deafnet.no (hjemmesidene til Norges Døveforbund) og www.bgds.no gode steder, hvor det meste blir samlet opp. På disse sidene finner du også en del lenker til andre websteder, som igjen har lenker til andre steder.
Er alt på internett tilgjengelig for hørselshemmede?
VIDEO:
Dessverre er det ikke det lenger. Internett har fram til nylig vært en arena hvor hørselshemming ikke har påvirket tilgjengeligheten. Døve har kunnet bruke internett som hørende, fordi det først og fremst er et visuelt medium. Det er likevel noen problemer. Stadig mer innhold formidles auditivt. Fram til nylig har for eksempel www.vg.no hatt informasjonen i form av bare bilder og tekst. Nå brukes videoreportasjer i økende grad. Problemet er at reportasjens innhold formidles via tale, og det er ingen teksting. Hørende journalister har en tendens til å lage ”radio-TV”; det som sies er det viktige å få med seg, bildet er bare til pynt og symbolikk. Å se på reportasjene uten å høre hva som blir sagt blir derfor som regel meningsløst.
Er alle bankene tilgjengelig for hørselshemmede om de har nettbank?
VIDEO:
Selv om så å si alle bankene nå har nettbank, er det likevel forskjell på tilgjengelighet. Det er forskjell på bankene også når det kommer til andre ting enn å betale regninger og flytte på penger. For eksempel har Skandiabanken ingen fysiske filialer og baserer alt på enten web, e-post eller telefon. Det positive for hørselshemmede er at ingen tjenester er tilgjengelig utelukkende gjennom telefon. Trenger man nytt visa-kort eller åpne en ny konto kan man gjøre det via nettbanken. Trenger man å snakke med en kundebehandler kan man benytte web-basert chat. Enkelte banker krever at man ringer eller møter opp fysisk for å få gjort spesielle ting utenom vanlige nettbankoppgaver som regningsbetalinger og overføringer. For hørselshemmede er det derfor lurt å undersøke om den banken du ønsker å bruke er 100% tilgjengelig uten telefon eller fysisk oppmøte. Å tilby nettbank i seg selv er ikke godt nok.
Er offentlige etater tilgjengelig via e-post?
VIDEO:
I teorien skal man kunne kontakte for eksempel skatteetaten, NAV og andre offentlige etater via e-post. Dessverre har mange døve erfart å aldri få svar hvis man sender e-post til ”generelle” adresser. Erfaringsmessig er det altså meget usikkert å sende e-post uten å først ta en telefonsamtale og få direkte kontakt med en saksbehandler og få en personlig e-postadresse. Trenger man svar på et konkret spørsmål, pleier det å gå raskest å bestille en tegnspråktolk til å ringe for å oppnå kontakt, og så ta resten på e-post derfra. Men det er en del tjenester som er direkte tilgjengelig på nett, les nedenfor.
Hva trenger jeg for å bruke offentlige tjenester på web?
VIDEO:
Først trenger du en PC med internettleser og tilgang til internett. Deretter trenger du skattekortet eller selvangivelsen din, og helst også en mobiltelefon. På ditt skattekort er det oppført en rekke PIN-koder. Disse kodene, sammen med ditt personnummer, gir deg tilgang til mange offentlige tjenester på web. Noen ganger kan du få tilsendt koder i SMS-meldinger til mobiltelefonen.
Hva er Norge.no og Minside?
VIDEO:
Nettstedet www.norge.no skal være en veiviser for offentlige tjenester. Sentralt her er Minside, som er din personlige portal til det offentlige. Norge.no og minside er drevet av det offentlige, og for å komme inn må du ha PIN-koder fra skattekortet. Per november 2007 hadde Minside ca 300 tjenester. For eksempel:
Navn og adresse i folkeregisteret
Søknad om skattekort
Flyttemelding
Navn og kontaktinformasjon for «min fastlege»
Bytte av fastlege
Bestille helsetrygdkort
Din pensjon (NAV)
Mine kjøretøy inkl dato for siste periodiske kontroll og frist for neste kontroll
Oversikt over samlet gjeld, siste innbetaling, neste terminbeløp samt status for søknad om stipend og lån i Lånekassen
Søke om fastrente eller betalingsutsettelse hos Lånekassen
Status og registrert informasjon hos Aetat
Informasjon om mine registrerte eiendommer
Tjenester fra enkelte kommuner
Hva er altinn.no og brreg.no?
VIDEO:
Mange offentlige skjemaer kan finnes på www.altinn.no, og en del av disse kan også leveres inn elektronisk. Altinn er en samleside for mange offentlige etater, og du kan også logge deg inn med blant annet PIN-kode fra skattekort, mobiltelefon eller Buypass smartkort. Mange av tjenestene er beregnet for personlig næringsdrivende og bedrifter, regnskapsførere og revisorer. Men noen av tjenestene som kan være nyttige for privatpersoner er:
Selvangivelse/skatteoppgjør
Flyttemelding innenlands
Jegeravgiftskort og opplysninger i jegerregisteret
Reservasjon mot uadressert reklame
Søknad om bostøtte
Tinglyste heftelser i Løsøreregisteret
Årsoppgave og kontoinformasjon i Husbanken
Brønnøysundregistrene finner du også på www.brreg.no, og er nært beslektet med altinn.no. Noen tjenester vil du finne på alle de tre ”offentlige” stedene norge.no, altinn.no og brreg.no. Men det mest vanlige å bruke brreg.no til er å sjekke organisasjonsnummer, heftelse på motorvogn og å reservere seg mot telefonsalg og reklame. Dette er direkte tilgjengelig på forsiden på brreg.no.
Hvordan kan hørselshemmede kommunisere via internett?
VIDEO:
Hørselshemmede har mange alternativ til telefon og SMS på internett. Blant disse er e-post, direktemeldinger (også kalt lynmeldinger) og webcam.
e-post er en forkortelse for elektronisk post. For å få tilgang til e-post må du først opprette en egen e-postkonto. De fleste får e-postadresse gjennom sin bredbåndsleverandør eller på jobben. Men har du ikke e-postkonto, kan du opprette en gratis på mange ulike steder. Noen av de mest vanlige finner du på www.gmail.com, www.hotmail.com,www.yahoo.no. Der kan du registrere en e-postkonto. Når dette er gjort, kan du sende og motta e-post.
Når du skriver en e-post og sender den, vil den normalt være framme hos mottakeren i løpet av noen sekunder.
Direktemeldinger skiller seg fra e-post i at du og den du kommuniserer med sitter og skriver til hverandre samtidig. Du kan snakke med en eller flere personer samtidig, og alle ser hva alle skriver i samme skjerm samtidig. Dette er omtrent det samme som den gamle teksttelefonen, men mer avansert. Du kan også overføre bilder og filer gjennom de fleste direktemeldingssystemer. Den mest vanlige er Windows Live Messenger, som kan lastes ned på www.windowslive.no. Du kan også ha videosamtaler med Live Messenger om du har webcam koblet til din PC.
Webcam er et noe upresist begrep som kan brukes om både et videokamera for datamaskinen og det å bruke et kamera for videooverføring på internett. Har du en bærbar PC med innebygget videokamera eller et webkamera som typisk kobles til datamaskinen via USB-porten, kan du bruke den til videosamtaler om du har programvare som støtter dette. Windows Live Messenger kan brukes, men andre populære programmer som døve ofte bruker er oovoo og camfrog – sewww.oovoo.com og www.camfrog.com.
Sosiale nettsteder som Facebook er også svært populært. Mange bruker Facebook som en sosialt verktøy for å følge med hva som skjer med venner og kjente. Man kan ”annonsere” f.eks. at man har flyttet, fått ny jobb eller sett en god film – og får tilbakemeldinger eller hilsninger tilbake. Man kan også legge ut fotografier, videoer og skrive notater eller blogge. Du kan også få et overblikk over hva som ”skjer” blant dine venner – om de bruker Facebook aktivt. Det er også en innebygget direktemeldingssystem i Facebook – så du kan også chatte med dine kjente omtrent på samme måte som med Live Messenger.
Hva er bildetelefon?
VIDEO:
En bildetelefon er en telefon med videokamera og skjerm der du kan se den du snakker med. På det norske markedet selges det idag en dedikert bildetelefon for bredbånd, som kan anskaffes hos www.avkom.no.
Det finnes også eldre modeller som benytter telefonlinjer (ISDN), men denne teknologien er på vei ut. Det er også vanlig å benytte en bærbar PC med programvare og webkamera som bildetelefon. Nøyaktig hva utstyret innebærer endrer seg raskt siden nye modeller og ny teknologi hele tiden utvikles, men NAV har for eksempel utlevert bærbare pc’er med programvaren MMX eller Allan eC fra svenske Omnitor, som støtter teksttelefoni (gjennom analog telefonlinje) og videotelefoni (gjennom bredbånd). MMX utleveres direkte fra NAV. For Allan er norsk distributør er www.windata.no. Se også www.omnitor.se.
Hvordan skaffer jeg meg bildetelefon?
VIDEO:
Ja, man kan bruke bildetolk. NAV har opprettet bildetolktjeneste som fungerer omtrent som 149, bare på tegnspråk. Da ringer man med bildetelefon til bilde@tolk.nav.no. Du må ha et SIP-nummer (”telefonnummer” for bildetelefon) og et videotelefonsystem som er kompatibel med tolkestudioet. Per idag er det tilrettelagt kompatibilitet for MMX. Har du fått bildetelefon fra NAV, skal du også ha fått et SIP nummer. Men det er flere som kan levere SIP-numre, så om du har fått en bildetelefon fra andre leverandører enn NAV, ta kontakt med din leverandør for å få SIP-nummer.
Hvor finner jeg mer utfyllende informasjon om tolketjenesten og bildetolking m.m. hos NAV?
Ja. Du kan ringe bildetolktjenesten på 3G videotelefon på 21 05 32 03 på hverdager mellom 08.00 og 15.00. Sjekk NAV sine websider på adressen ovenfor for mer informasjon!
Hvordan skaffer jeg meg teksttelefon?
VIDEO:
Har du en analog fastlinje, kan du bruke en vanlig teksttelefon. Dette kan du få fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Alternativt kan du også bruke en PC med modem og teksttelefonprogram, men det kan være vanskelig å finne rett type modem selv. Denne teknologien er på vei til å fases ut. Ønsker man å ordne dette selv, og vil være sikker på at man har rett type bærbar med innebygget modem eller rett eksternt modem anbefales det å ta kontakt med for eksempel Windata eller Omnitor og spørre om hvilke modeller som er testet og fungerer. Du må også ha teksttelefonprogramvare.
Finnes det et nødnummer for teksttelefon?
VIDEO:
Ja, hvis du ringer 1412 med teksttelefon så vil du komme direkte til en nødsentral. Vær kort og beskriv din nødsituasjon, og 1412 vil tilkalle hjelp. Det har dessverre vært rapportert om problemer med at 1412 ikke fungerer dersom du abonnerer på telefonlinjen hos andre enn Telenor. Da vil du kun få opptattsignal. I disse tilfellene må du ringe 149 istedet. Det forventes imidlertid at problemet med 1412 vil bli løst i løpet av 2009/2010.
Er nødnumrene 110,112,113 tilgjengelig tilgjengelig på SMS?
VIDEO:
Nei, foreløpig ikke, men det jobbes med saken. Døve har rett til tilgang på nødnumrene gjennom et EU-direktiv som Norge er forpliktet til å følge, men dette er ikke på plass. Hvis du ikke har tilgang til teksttelefon og trenger hjelp, kan en nødløsning være å sende SMS til tolketjenestens akuttvakt for å få tolk til å ringe etter nødhjelp. Du kan også kontakte bildetolketjenesten. Les egne avsnitt om hvordan kontakte tolk/bildetolk. Vær da obs på at bildetolketjenesten og vanlig tolkeformidling i skrivende stund ikke er døgnåpen! Det finnes noen lokale løsninger der nødsentralene har fått eget mobilnummer. Her er det snakk om lokale aktører som rett og slett har kjøpt inn en mobiltelefon for å kompensere for mangelen på tilgjengelig nødmelding i offentlig regi. Ta kontakt med din lokale døveforening for å få vite om det finnes der du bor.
Kan jeg bestille tolk på SMS og epost?
VIDEO:
Ja. Tolkeformidlingene ved de ulike NAV Hjelpemiddelsentralene rundt i landet har epostadresse for tolkebestilling og mobilnumre du kan sende vanlig SMS til for å bestille tolk. Du vil få svar fra formidler med bekreftelse på at bestillingen er mottatt og evt spørsmål om oppdraget. For oversikt sehttp://www.nav.no/Helsetjenester/Hjelpemidler/Tolketjenesten/ og trykk på ”Kontakt tolketjenesten” som står som lenke helt til høyre i websiden. OBS! Tolkebestilling via SMS gjelder i ukedager i vanlig kontortid. For akutte situasjoner/nødstilfeller har tolketjenestene egne mobilnumre til akuttavakt. Lagre begge på din mobiltelefon!
Kan man bruke SMS for å nå vanlig telefon (eller nødnummer) på noen måte?
VIDEO:
Det går an å sende SMS til 149 via 2080. Du må da sende en melding til 2080 som begynner med ”149” og din beskjed etter mellomrom. Denne beskjeden vil da komme til 149. Men merk at dette er en ekstratjeneste uten 100% leveringsgaranti. Du må huske å gi ALL informasjon som 149 trenger, også hvordan de skal kontakte deg – også mobiltelefonnummeret ditt! Viktig også å huske mellomrom etter 149 i meldingen! Eksempler på meldinger som kan sendes 2080: ”149 ring 113 og be om ambulanse, mann funnet livløs utenfor rema 1000 på vinstra, ta kontakt med meg på sms 91234567” eller ”149 ring bestemor på 21234567 og si vi blir en halvtime forsinket til middag, hilsen Ole 91234567”.
Hvordan kan jeg ringe fra vanlig telefon til teksttelefon eller omvendt?
VIDEO:
Har du teksttelefon og ønsker å snakke med noen på vanlig telefon/mobiltelefon eller omvendt, kan du ringe til 149. De formidler samtalen. I praksis betyr det at de leser opp det som skrives på teksttelefon til den som bruker vanlig telefon, og skriver ned det som blir sagt på teksttelefon fra den som snakker i vanlig telefon. Det er også mulig for teksttelefonbrukeren å snakke selv, og bare få skrevet det som den andre sier.
Telenor jobber med å utvikle et system som gjør 149 tilgjengelig via bredbånd, slik at man ikke trenger analog fastlinje for å bruke tjenesten. Per november 2008 er det ikke mulig å bruke 149 uten å ha ”gammeldags” teksttelefon (vanlig teksttelefon eller pc med modem og analog fastlinje.)
Hvordan kan døve utnytte mobiltelefonen?
VIDEO:
Døve kan bruke tekstmeldinger og videosamtaler. SMS står for Short Message Service. Dette er tekstmeldinger på mobiltelefonen, et system for å sende og motta korte tekstbeskjeder på mobiltelefonen. De fleste døve bruker dette i dag, og det er veldig vanlig blant hørende i Norge også. Mange døve kan kommunisere med hørende via SMS. Det er vanlig at døve som har for eksempel en fast frisør eller bilmekaniker avtaler at de kan sende meldinger for å bestille time. På denne måten slipper man å måtte bruke telefon for å gjøre avtaler.
Videosamtaler er også mulig via UMTS-nettet (også kalt 3G). Da trenger du en mobiltelefon med støtte for 3G, som har innebygget videokamera på framsiden (må ikke forveksles med mobilkameraet som er et ”vanlig fotoapparat”) og støtter funksjonen videosamtale. Teoretisk kan man få god bildekvalitet og bruke høy båndbredde på videosamtaler, men dessverre er standarden for videosamtaler per i dag slik at man bruker en fast båndbredde og en fast oppløsning. Denne standarden ble satt for flere år siden, så foreløpig hjelper det ikke å ha en flott mobiltelefon så lenge kvaliteten på videotelefoni er ”låst” fast til mye lavere hastighet enn det du kan få med 3G i dag med mye dårligere oppløsning enn det de nyeste telefonene i dag kan gi. Videosamtaler via mobiltelefon er likevel bra nok i dag til å kunne føre en relativt grei samtale dersom du kjenner den du snakker med godt og konsentrerer deg. Men noen god erstatning for webcam er mobiltelefonen foreløpig ikke.
I tillegg kan hørselshemmede selvsagt også bruke mobiltelefonen til alle funksjoner som ikke krever hørsel, som for eksempel kamera, koble til bredbånd via mobil (bruke mobilen som bredbåndsmodem), surfe på nettet og lese e-post, spille m.m.
Hvordan fungerer tekst-TV teksting?
VIDEO:
Mange norske programmer er tekstet bare på tekst-TV. Det betyr at du må gå inn på tekst-TV og gå inn på siden med teksting, så kommer TV-skjermen fram med undertekster fra tekst-TV. NRK1 og NRK2 har teksting på side 777, NRK3 har på side 333 og TV2 på side 222. En del utenlandske TV-kanaler har også tekst-TV teksting, for eksempel BBC, Nathional Geographic og Travel Channel. Gjennom kabel-TV pleier den norske teksten å komme automatisk, men noen ganger er det ingen tekst. Da kan du forsøke å finne undertekster på tekst-TV – om det ikke er tekstet på norsk, kan det være tekstet på svensk, dansk eller engelsk. Se etter ”subtitles” på tekst-TV på den enkelte kanalen for å se hvilke sider du kan finne teksting på.
Er norske TV-programmer tekstet på web?
VIDEO:
Ser man norske TV-programmer på NRK eller TV2, kan man ofte bruke tekst-TV side 777 (NRK1, NRK2), 333 (NRK3) eller 222 (TV2) for å få tekst på programmene. Dette er ikke tilgjengelig via web-TV. Hørselshemmede har dermed ikke samme muligheter som hørende til å se TV-programmer utenom ordinære sendinger.
Hvorfor fungerer ikke tekst-TV-teksting på for eksempel hoteller?
VIDEO:
En del hoteller bruker et eget hotell-TV system, der tekst-TV ikke oppdateres i sanntid. For at tekst-TV skal fungere, må Tv-en motta tekst-TV sendingene fra NRK uten forsinkelser. Dessverre har mange hotell-TV systemer ikke tatt hensyn til dette. Så på de fleste hoteller der du kan bruke TVen til å bestille vekking eller pay-per-view, vil tekst-TV teksting ikke fungere. Det finnes noen unntak, men det finnes ingen oversikt over hvilke hoteller det gjelder.
Hva er tolkekanalen NRK1 Tegnspråk?
VIDEO:
NRK1 Tegnspråk er en digital TV-kanal hvor TV-programmer som sendes på NRK1 blir tolket av tegnspråktolker direkte på NRK1 Tegnspråk samtidig. Du må kunne ta inn kanalen NRK1 Tegnspråk. Denne kanalen skal være tilgjengelig om du har digitalt bakkenett eller digital mottakerboks for kabel-TV. Det har imidlertid blitt rapportert fra døve at enkelte leverandører ikke har inkludert NRK1 Tegnspråk i sine kanalpakker, så undersøk på forhånd før du bestiller.
Bør jeg gå over til digitalt bakkenett for å få NRK1 Tegnspråk?
VIDEO:
Ikke hvis du har kabel-TV eller digital parabol, er det ikke nødvendig å anskaffe digitalt bakkenett, fordi NRK1 Tegnspråk skal være tilgjengelig på parabol og via kabel TV om du skaffer en digital kabeldekoder. Dette er ofte billigere enn digitalt bakkenett.
Men har du tidligere hatt digital parabol, og brukte luftantenne for å få inn NRK1 og NRK1 Tegnspråk via parabol, kan digitalt bakkenett være en erstatning for det analoge signalet som er slukket.
Trenger jeg å se på to kanaler samtidig for å bruke NRK1 Tegnspråk?
VIDEO:
Tidligere måtte du finne en løsning for å kunne se på både NRK1 og NRK1 Tegnspråk samtidig. Dette medførte ofte plunder med doble dekoderbokser, TV med PIP/PAP eller andre kombinasjoner. Det ble også vanskeligere å se to kanaler samtidig etter at muligheten for å se NRK via vanlig analog luftantenne forsvant. Men nå har NRK integrert et bilde av sendingen på NRK1 i bildet på NRK1 Tegnspråk, så du trenger bare å se på NRK1 Tegnspråk for å få med deg alt. Tekst-TV teksting på side 777 er også inkludert i NRK1 Tegnspråk.
Er du likevel interessert i å se både NRK1 og NRK1 Tegnspråk på for eksempel to ulike skjermer, om du ikke er fornøyd med et lite innfelt bilde av NRK1 på NRK1 Tegnspråk, er noen løsninger som følger:
1) NRK1 inn på vanlig kabel-TV med antennekabel, og NRK1 Tegnspråk fra digital mottakerboks for kabel-TV inn via scart eller hdmi. Denne løsningen er som regel den enkleste og billigste om du har tilgang på kabel-TV.
2) Du har vanlig kabel-TV og mottakerboks for digitalt bakkenett, og ser NRK1 via kabel og NRK1 Tegnspråk via digitalt bakkenett
3) Du har digital parabol, og skaffer en ekstra mottakerboks for parabolen, og monterer et mottakerhode på paraboltallerkenen med dobbel LNB-utgang, slik at du kan koble til begge mottakere fra samme parabol. Du ser NRK1 fra den ene og NRK1 Tegnspråk fra den andre
4) Du har en nyere TV med innebygget mottaker for digitalt bakkenett, og ser NRK1 Tegnspråk via digitalt bakkenett og NRK1 fra for eksempel kabel-TV eller parabol.
5) Du har IP-basert digital TV for den ene kanalen og vanlig mottak for den andre kanalen (kabel, bakkenett, parabol). Dette kan være en grei løsning om du har en bærbar PC og trådløst bredbånd hjemme, og for eksempel plasserer den bærbare maskinen ved TVen.
6) Du lager din egen løsning ved hjelp av PC med TV-kort og programvare. Her er det snakk om å skreddersy sin egen løsning – krever god teknisk innsikt.
Fins NRK1 Tegnspråk på web?
VIDEO:
Du kan også se de fleste programmene som er tegnspråktolket på NRK1 Tegnspråk etter sending via internett, på NRKs websider. Men dette gjelder ikke barne-TV på grunn av at NRK ikke har all opphavsrett for det som sendes på barne-TV. De kan derfor ikke kringkaste alt fra barne-TV på web etter sending. For mer informasjon om NRK1 Tegnspråk på web, les neste avsnitt.
Finnes det web-TV kanaler med tegnspråk?
VIDEO:
Ja, det finnes, men de fleste er utenlandske, og bruker ikke norsk tegnspråk. I Norge har vi Zoom web-TV,www.zoom.coip.no. Her finner du reportasjer fra hele verden, med fokus på kultur. Tegnspråket her er for det meste ikke konvensjonelt norsk tegnspråk, men internasjonalt eller utenlandsk, siden både publikum, intervjuobjekter og emnene er fra hele verden.
Kan jeg ta opp TV-programmer med tekst-TV teksting?
VIDEO:
Før var svaret enkelt ja. Tidligere, da all TV var analog og VHS video var det eneste utbredte opptaksmediumet, fantes det VHS-videomaskiner med innebygget tekst-TV tuner. Dette var som regel Grundig eller JVC videospillere. Du kunne forhåndsinnstille teksting til f.eks side 777 på NRK, og programmere videoen til å ta opp fra et klokkeslett. Teksten blir da automatisk med på opptaket. Enkelte super-VHS videomaskiner kunne ta opp selve tekst-TV informasjonen, slik at du kunne spille av programmet, og så deretter sette på side 777 på Tv-ens tekst-TV.
I dag er svaret at det skal være mulig. Men det er mer komplisert, fordi det finnes mange flere måter å gjøre opptak på, og fordi utstyr endrer seg hele tiden. Noen DVD-spillere med innebygget harddisk for opptak kan ta opp tekst-TV også, men ikke alle. For eksempel Pioneers modeller har ikke kunnet det, mens det er rapportert at enkelte Sony modeller kan det. Men modellene skiftes ut hele tiden, så det er umulig å komme med konkrete modellanbefalinger.
Kabel- og parabolleverandører samt RiksTV tilbyr i dag også PVR, Personal Video Recorder. Dette er digitale mottakerbokser med mulighet for opptak i samme boks. Vi har sett at flere av disse tar med tekst ved opptak, men kan ikke garantere at alle modeller gjør det.
Kabel- og parabolleverandører samt RiksTV tilbyr i dag også PVR, Personal Video Recorder. Dette er digitale mottakerbokser med mulighet for opptak i samme boks. Vi har sett at flere av disse tar med tekst ved opptak, men kan ikke garantere at alle modeller gjør det.
Bruker du en nyere TV med innebygget digital mottaker for bakkenett, skal det også være mulig å koble til en vanlig opptaker (dvd opptaker med eller uten hdd eller vhs) og få med tekst, fordi bildet da sendes fra TVen med teksten i selve bildet til opptaksutstyret. Men vi kan ikke garantere at det gjelder alle modeller som dukker opp på markedet.
CI-operasjon – Knut Saltnes. Avdelingsleder ved Signo
Mange voksne døve har spørsmål rundt dette med eventuell CI operasjon, for å kunne foreta et valg. Her er noen aktuelle spørsmål og svar på denne problematikken. Send oss gjerne en mail hvis du har behov for ytterligere informasjon.
Innledning
VIDEO:
Hva er CI?
VIDEO:
CI – Cochleaimplantat – er et avansert høreapparat som opereres inn i sneglehuset (cochlea). CI’et stimulerer hørselsnervene i sneglehuset elektronisk, ikke ved lydbølger slik konvensjonelle høreapparater gjør.
CI’et består av en mikrofon og en prosessor som plasseres bak øret. Dette ser ut som et vanlig høreapparat. Fra prosessoren går det en ledning til overføringsenheten eller sendespolen som festes til skallen ved hjelp av en magnet. Under huden ligger implantatet som fortsetter inn i det indre øret.
Det finnes mange illustrasjoner av hvordan utstyret plasseres. (Se forhandlernes hjemmesider og kapittelet «CI og døve barn»)
Hvem kan få CI?
VIDEO: Barn og voksne som hører svært dårlig kan få CI. Barn som fødes i Norge i dag gjennomgår en hørselsscreening. Dersom det ved denne undersøkelsen avdekkes nedsatt hørsel, blir det tatt flere tester. Barn kan få implantatet fra 6 mnd alder. Det er ønskelig at operasjonen foretas tidlig.
De fleste voksne som får CI er i kategorien døv-/sterkt tunghørtblitt. Altså personer som en gang i livet har hørt eller vært tunghørt. Men også personer som har vært døv eller sterkt tunghørt hele livet, kan bli operert. Forutsetningene er at den medisinske vurderingen konkluderer med at det er mulig å operere. Både medisinske og sosiale argumenter teller med i en helhetsvurdering.
Hvem bestemmer operasjon?
VIDEO:
Sykehus/lege, audiopedagoger og andre kan gi råd om operasjon, men det er personen selv som til sist bestemmer. Bestemmelsen tas i nært samråd med den som skal operere. Det er mange ting som må vurderes. Før du sier ja eller nei til tilbud om operasjon bør du ha tenkt gjennom hvilke konsekvenser dette vil ha for deg. Skaff deg en oversikt over hvilke fysiske komplikasjoner som kan oppstå. Finn ut hvordan det har gått med personer som er operert: har de fått bedre hørsel? Har de flere venner? Er de i døvemiljøet? Bruker de tegnspråk? Hva er det du selv ønsker å oppnå ved operasjonen? Jeg anbefaler deg å snakke med så mange som mulig. Prøv å få personene til å fortelle som sine opplevelser og følelser. Når syns de CI fungerer bra? Når fungerer det ikke?
I noen tilfeller er det ikke mulig å operere. Da sier legen ifra.
Det er noen døve som får tilbud om operasjon, men velger å takke nei. Ut fra egen livserfaring vurderer mange at – ”jo, jeg har et bra liv som døv! Jeg bruker tegnspråk og syns at jeg klarer meg bra i samfunnet. Jeg trenger ikke CI.”
Blir jeg hørende etter en CI-operasjon?
VIDEO: Nei, men det er stor mulighet for at du vil høre bedre. Noen barn utvikler tilnærmet normal hørsel og fungerer i samfunnet som hørende. Andre har svært lite utbytte av Ci’et. Det er store variasjoner og disse er det ikke mulig å forutse.
Hvilke komplikasjoner kan oppstå ved operasjonen?
VIDEO:
De fleste har en liten hørselsrest før operasjonen. Det er 50% sjanse for at denne forsvinner ved operasjonen og da er det ikke mulig å benytte høreapparat som erstatning.
Operasjonen er komplisert og kan skade en ansiktsnerve slik at ansiktet på den siden man opererer blir delvis eller helt lammet. Det er imidlertid svært sjelden at dette skjer.
Noen må opereres igjen etter en tid fordi CI’er forskyver seg. Dette kan skje ved at man slår hodet hard ved for eksempel en kollisjon eller fall.
Noen får en varig kul der CI’et ligger i hodebunnen. Noen opplever også hodesmerter.
Må jeg ha full narkose ved CI-operasjon?
VIDEO:
Ja. Hør med legen din om det finnes alternativer dersom du er svært redd for full narkose.
Hvilken oppfølging får jeg fra sykehuset?
VIDEO:
Etter operasjonen går det noen uker mens såret gror og implantatet fester seg. I denne perioden vil de fleste ikke høre noe, men de som kan ha nytte av høreapparat kan bruke dette. Når Ci’et har festet seg (etter 6 uker) settes lyd på. Dvs man kobler prosessoren til implantatet. Ved operasjonen har sykehuset testet at implantatet fungerer. Nå kobles mikrofon og prosessor til og pasienten kan oppfatte lyd. Det er først en test på ulike frekvenser for å stille inn styrken og balansere mellom frekvensene. Deretter kobles mikrofonen til og man hører de lydene som er i rommet. Det er veldig individuelt hvordan lyden oppfattes og hvor god taleoppfattelse man har de første dagene. Lyden oppleves av de fleste som metallisk, «hard» og ganske vond. Lyden beskrives også som «Donaldfilm» eller «fortfilm».
Neste kontroll/justering er etter 3 måneder. Da skrus gjerne volumet litt opp og man kan justere de ulike programmene i prosessoren slik man ønsker. Neste kontroll er etter ett år. Sykehuset er svært imøtekommende. Det er bare å ta kontakt dersom det dukker opp problemer eller man vil spørre om noe. Kontakt audioingeniøren som programmerte prosessoren eller CI-teamet.
Voksne må selv ta kontakt med audiopedagog for å få trening i å lytte og tale. Det gis tilskudd til 25 timer sammen med audiopedagog.
Barn får oppfølging gjennom skole og barnehage. De statlige kompetansesentrene har særlig ansvar.
Kan jeg drive med vanlig fysisk aktivitet og jobb etter operasjonen?
VIDEO: Ja, vanlig fysisk aktivitet er ikke noe problem. Den ytre delen av CI’et tåler ikke vann, så dette må beskyttes dersom man velger å være i aktivitet i regnvær. Det finnes spesialtilpasset utstyr for å beskytte de forskjellige typene. (Søk på web etter ”eargear” så vil du finne nettbutikker som selger beskyttelse for CI og høreapparat.) Man kan ikke bade/svømme med CI.
Vedlikehold
VIDEO: Ci’et må tørkes. Følg bruksanvisningen som følger med.
Batteri og batteriforbruk
VIDEO:
Ci’et bruker mer strøm enn et vanlig høreapparat. Det finnes ulike batterier å benytte og det finnes ulike typer batterier for oppladning.
Hvordan høres lyd ut med Cochleaimplantat? (for hørende)
VIDEO:
Vi har fått tilgang til et system som simulerer lyden fra CI apparatet. Gå inn på denne siden – nederst på denne siden vil du finne dette.
Psykologi og psykisk helse – Katharine Cecilia Peterson. Psykolog ved Oslo Universitetssykehus/Gaustad.
Hva er psykologi?
VIDEO:
Ordet «psykologi» blir ofte forbundet med sykdom som angst og depresjon. Men psykologi er mye mer enn det. Psykologi er et stort akademisk fagområde som tar for seg alt som har med menneskelig atferd å gjøre. Noen tema fra hverdagen som ikke har med sykdom å gjøre kan være:
– Hvorfor trøstespiser jeg?
– Hvordan skal jeg gjøre det bra på jobbintervjuet som jeg gruer meg til?
– Hvordan takle sjalusi
– Hvorfor er fireåringen min så vanskelig å få til sengs?
– Tør jeg gå på stevnemøte?
– Hvordan skal jeg takle konflikten med naboen?
Det er en sammenheng mellom hva du tenker og hva du gjør. Både tanke og handling er atferd. Hvis du tenker at en person ikke liker deg, så vil du nok holde deg unna denne personen. Men kanskje har du tolket personen feil? Noen ganger kan det være lurt å undersøke slike tanker nærmere. Det er det som er utgangspunktet for psykoterapi.
Terapi er et gresk ord som betyr behandling. Derfor er «terapi» knyttet til sykdom. Forenklet kan vi si at hvordan du tenker påvirker hvordan du handler, som påvirker hvordan andre er mot deg. Det kan oppstå vonde sirkler og samtaleterapi kan være en måte å komme seg ut av en slik ond sirkel på.
Alle mennesker opplever perioder i livet som er vanskelige. Å noen ganger føle sterk angst eller tristhet er like naturlig som å bli forkjølet. Når du er frisk fra forkjølelsen har du opparbeidet antistoffer som motvirker en ny forkjølelse. På samme måten kan tøffe tider gi deg motstandskraft mot fremtidige vansker. Derfor er det er viktig ikke å miste motet når livet går deg i mot.
Å ha det vondt kan derfor være positivt, men du skal ikke ha det vondt i lang tid. Hvis du føler et kaos som bare vokser og som ikke gir slipp, kan det være lurt å få hjelp. Det samme gjelder hvis angsten tar overhånd slik at du ikke klarer å gjøre de tingene du har lyst til og som du liker.
Hvis du har ytterligere spørsmål tilknyttet dette emnet så send oss en mail.
Hva er lykke?
VIDEO:
Dette er et spørsmål man ikke har fokusert så mye på innen psykologien – før nå. I media snakkes det for tiden mye om såkalt «positiv psykologi». Dette er en retning innen fagpsykologien som tar for seg de positive følelsene. For å holde seg mentalt frisk, kan det være viktig å tenke litt på hva som gjør deg glad og gir livet mening. Vi glemmer ofte disse tingene og fokuserer kanskje litt for mye på ting som gir kortvarig glede. Nye klær eller en sjokoladeplate kan gi lykke, men ikke lenge. Virkelig varige, positive følelser får du når du gjør noe du er stolt av eller hvis du hjelper noen som trenger det.
Du må trene for å holde deg fysisk i form. Du må også trene for å holde deg psykisk glad og frisk. Det er det nok mange som glemmer i hverdagen.
Velkommen med spørsmål om psykologi!
Hva er en psykolog?
VIDEO:
En psykolog er en autorisert helseperson med 6 års universitetsutdannelse. Det er Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell som gir – og kan frata en behandler autorisasjonen. Det er i dag vanlig at psykologer spesialiserer seg, noe som tar minst 5 år etter gjennomførte studier. En psykolog er bundet av strenge, etiske retningslinjer som taushetsplikt.
Hva koster det å gå til psykolog?
VIDEO:
Det er svært forskjellig fra behandler til behandler. Hvis du går til en privatpraktiserende psykolog med såkalt driftstilskudd, koster det i dag 280 kroner pr. time frem til frikortsgrensen. Det samme gjelder for behandlingstimer ved en offentlig poliklinikk.
Private psykologer uten driftstilskudd er relativt dyre, ca 600-900 kroner pr. time, noen ganger mye mer. Du vil ikke kunne få frikort for behandling her, men du slipper som regel å måtte vente på å få time. I tillegg har ikke psykologer som driver en slik praksis plikt til å sette diagnose.
Hva er forskjellen på en coach og en psykolog?
VIDEO:
Dette er et litt vanskelig spørsmål fordi det finnes mange psykologer som er coacher. I tillegg vil mye oppleves likt. Det mest vanlige er å kontakte en psykolog eller coach når man har et problem som man vil løse. Sammen med coachen eller psykologen snakker man om dette, setter opp målsettinger for arbeidet og samarbeider i prosessen med løpende samtaler.
Min erfaring er at coacher kan være mer tilgjengelig enn psykologer. Noen kontakter derfor en coach når de egentlig har en psykisk lidelse. Det er uheldig og coachen er ikke alltid kompetent til å gjøre denne vurderingen. Hvem som helst kan kalle seg coach for det er ikke en beskyttet tittel. Derfor bør du undersøke hvilken utdanning coachen har, det finnes mange på markedet. Ikke alle er like seriøse, men det finnes helt klart dyktige coacher! Hvis du mistenker at du har psykiske problemer bør du kontakte fastlegen din før du oppsøker en coach, terapeut eller for den saks skyld – en psykolog.
Noen kontakter flere såkalte livsveiledere, terapeuter og coacher samtidig når de føler at livet er vanskelig å takle. Dette vil jeg fraråde, da det som regel bare bidrar til å øke kaoset. Snakk med en om gangen og helst med en du kjenner og stoler på eller som noen har anbefalt deg.
Hvor kan jeg få hjelp?
VIDEO:
Dersom du føler at du ikke klarer problemene alene, er fastlegen det beste stedet å starte. Du trenger nemlig en henvising, enten til psykolog, psykiater eller til poliklinikk og det får du av legen. Det finnes behandlere i alle kommuner i Norge, men det er klart at få av dem kan tegnspråk.
For noen kan det å ta med tolk til en behandler som ikke kan tegnspråk være et alternativ. Dersom det er behov for å forklare den hørende behandleren hvordan dette fungerer, kan Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse (se www.NSHP.no) kontaktes. Her kan behandleren få veiledning i bruk av tolk i terapitimen.
Ved NSHP er det tilknyttet behandlere som kjenner til døve og som kan tegnspråk. Man kan få et tilbud ved senteret i Oslo. Det er også etablert regionssenter i Trondheim, på Tiller DPS.
For noen er reiseveien for lang eller for tøff og da kan behandleren fra NSHP reise ut for å treffe pasienten hvis det vurderes hensiktsmessig. Mer informasjon kan du få ved å ta kontakt med senteret og jeg anbefaler at du heller gjør det en gang for mye enn en gang for lite.
Eksempler hentet fra vanskelige, følelsesmessige opplevelser døve kan ha.
Det skal snart være julebord i døveforeningen. Det er mange som spør om jeg skal være med, men jeg føler det vanskelig. Det er noen jeg har veldig lyst til å treffe, men det er også noen jeg ikke orker å snakke med. Det er de som driver med ryktesnakk. Det er så slitsomt og jeg har begynt å merke at jeg blir deprimert når jeg treffer slike folk. I tillegg føler jeg at jeg ikke kan stole på dem og får som en angstfølelse hver gang jeg skal treffe mange døve på en gang. Jeg kan aldri vite hva de sier om meg når jeg snur ryggen til.
VIDEO:
Det du skriver er en typisk erfaring. Selv om døvemiljøet er lite, er dette likevel ikke noe som bare skjer i døvemiljøet. Folk som driver med sladder finnes overalt. Jeg synes det er veldig flott at du klarer å skille mellom dem som driver med sladder og dem som ikke gjør det. Det er nemlig viktig å huske på at alle er ikke slik. (Det kan kanskje føles sånn i et lite miljø som døvemiljøet?) Jeg er helt sikker på at mange i din døveforening har det på samme måte. Kanskje er det grunnen til at mange vil at nettopp du skal komme på julebordet? Fordi du er til å stole på og ikke snakker negativt om andre hele tiden?
Det er også veldig flott at du merker at du blir deprimert av slikt snakk. Det betyr at det er viktig for deg å slippe å høre på sånt. Det synes jeg du skal si i fra om, rett og slett. Det går an å si at du ikke liker at man snakker negativt om personer som ikke er til stede. Du trenger ikke bli sint, bare si det på en høflig og hyggelig måte.
Å føle mistillit er vondt og du nevner angst. Hvis angstfølelsen er så sterk at du ikke klarer å gå ut og treffe andre, bør du oppsøke hjelp. Det virker likevel ikke som det du sliter med er så alvorlig ennå. Det er helt naturlig at du føler det slik, for du har erfaring med at folk kan spre ondsinnete rykter. Mitt råd vil være at du presser deg til å gå på festen, avtal å dra sammen med noen du liker og snakk gjerne med dem om dette på forhånd. Fokuser på dem du liker og er glad i og prøv å ignorere ryktemakerne!
Jeg blir veldig sint når jeg får en tolk som tolker dårlig. Da hender det at jeg kjefter på tolken og etterpå snakker jeg negativt om tolken til andre. Resultatet er at jeg har begynt å la være å bestille tolk til legetimer og liknende, for jeg er redd for at den samme tolken dukker opp og det blir pinlig. Problemet er også at jeg får veldig dårlig samvittighet, selv om jeg vet at jeg har rett på god tolk.
VIDEO:
Ja, du har rett på god tolk! La oss være helt enige om det. Jeg tror mange kjenner seg igjen i det du forteller. Likevel tror jeg at det er viktig å huske på at bruk av tolk betyr sjelden eller aldri at du vil oppfatte alt. Kanskje du føler at du går glipp av viktig informasjon og at det er tolkens feil? Samtidig er det bedre med en dårlig tolk enn ingen? Mitt råd er at du i slike situasjoner stiller deg dette spørsmålet: vil dette spille noen rolle om en uke? En måned? Et år? Hvis svaret er nei, bør du prøve å bare glemme det.
VIDEO:
Jeg er døv og stolt av det! Likevel føler jeg at mitt selvbilde er litt svakt for tiden. I min hverdag er jeg mye sammen med hørende og jeg treffer ofte nye mennesker. Plutselig oppdager jeg at noen snakker til meg, eller har prøvd å si noe til meg. Dette føles ofte litt flaut. Når jeg sier høflig ”Unnskyld, men jeg er døv!”, så oppfører folk seg ofte som om jeg har sagt noe veldig frekt. De vil visst ikke snakke med meg likevel. Jeg er jo vant til slikt, men har i det siste merket at slike folk sårer meg.
Du skriver at andre sårer deg. Vær klar over at ingen kan såre deg, med mindre du lar dem gjøre det. Legg merke til ditt ordvalg. Mitt råd til deg er å aldri unnskylde at du er døv. Det er vel ikke din skyld? I vårt språk finnes mange formuleringer som kan bidra til svekket selvfølelse. Det er psykologisk stor forskjell å be folk pent om å gjenta og det å be om unnskyldning for at man er døv.
Det er utrolig skuffende når den nærmeste familien ikke forstår hva det betyr å være døv. Greit nok at folk som ikke kjenner noen døve oppfører seg dårlig, men jeg blir fortvilet når mine egne foreldre kan si dumme ting. Selv om jeg er voksen, skulle jeg ønske at familien ville lære seg tegnspråk. Vet du hva min mor svarte da jeg fortalte om kurs på Ål? At det ikke var nødvendig, for jeg er så flink til å munnavlese!!! Jeg kunne sprekke av sinne!
VIDEO:
Dette var sikkert ikke første gang din mor sa noe dumt eller noe sårende. Hvordan har du reagert før når det har skjedd? Det er to muligheter her:
du har latt være å forklare for henne hva det betyr å være døv for å unngå at hun skulle bli såret eller sint
du har prøvd å forklare henne det tusen ganger uten at det hjelper
Hvis du har beskyttet din mor kan det være lurt å trene på å forklare ting som er viktig for deg. Det er ikke lett hvis du tror hun blir trist eller sint, men det kan være viktig.
Hvis du derimot har prøvd mange ganger å forklare henne, kan det være du må gi opp. Min erfaring er at noen mennesker aldri vil forstå, selv om du er verdens beste til å forklare. Hvis du beholder et håp om at hun skal ”våkne”, blir du sårbar for nye skuffelser.
Min eldste sønn er hørende og går i vanlig barnehage. Han er veldig sosial og prater mye med de andre barnas foreldre når det er hentetid i barnehagen. Da bruker han ofte ikke tegn og jeg vet ikke hva verken han eller de andre foreldrene snakker om. De ler og småprater og jeg står og smiler og skjønner ingenting. En dag vi var ute og gikk tur, begynte min sønn å snakke med foreldrene til en jente som går på hans avdeling. Det så veldig hyggelig ut og jeg gikk nærmere for å slå av en prat. Men da gikk de foreldrene sin vei! Dette er utrolig sårende og jeg får lyst til å kjefte på sønnen min som ikke vil tolke.
VIDEO:
Å være døv forelder i sitt hørende barns hørende verden kan sette verdigheten og tålmodigheten på prøve. Dette er et stort tema du tar opp og jeg kan nok ikke si noe fullstendig om dette her. Når det gjelder språkbarrieren vil jeg si at det nok er naturlig for gutten din å snakke norsk og koble ut tegnspråk når dere er sammen med andre hørende. Siden han går i barnehagen er han fortsatt liten og så lenge han får tilgang på tegnspråk hjemme, vil dette nok bedre seg etter hvert som han blir mer moden. Prøv å finne en balansegang her. Gi ham ros når han bruker tegn i slike situasjoner, men husk ikke å presse. Det skal være positivt med tegnspråk!
Ellers regner jeg med at du har opplevd før at noen blir veldig sjenerte når de møter døve? Jeg tror dette skyldes usikkerhet og at ingen mener å såre deg med vilje. Å be om noen minutter på et foreldremøte på å fortelle at du kan munnavlese, at det er fint om de gjentar hvis du ikke klarer det første gangen osv., er et fint tiltak. Prøv å tenke at du skal hjelpe dem til å ta kontakt med deg. De er sikkert kjempenysgjerrige på foreldrene til den sosiale gutten i barnehagen!
Jeg føler meg veldig ensom. Jeg sluttet å gå i døveforeningen etter at jeg oppdaget at noen spredte rykter om at jeg aldri hjalp til i kafeen. Dette er ikke sant, men jeg føler at alle tenker at jeg er lat. Jeg vet hvem som spredte dette ryktet og jeg er utrolig sint og skuffet over henne som jeg trodde var en venn. Det er blitt veldig vanskelig å stole på andre etter dette. Før var jeg aktiv, men nå holder jeg meg mest hjemme. Jeg orker ikke å møte andre mennesker og sier nei takk når noen spør meg ut. Jeg sliter med å få sove og er rastløs. Har du noen råd?
VIDEO:
Det høres ut som du enten er deprimert, eller er på vei til å bli det. Det er viktig at du klarer å bryte denne onde sirkelen du er kommet opp i. Prøv å finn tilbake til de aktivitetene du likte før. Trolig vil du ikke få lysten tilbake av deg selv, du må presse deg i gang. Isolasjon og passivitet er svært usunt! Når søvnen i tillegg begynner å bli dårlig, er dette ikke gode tegn.
Hvis du ikke klarer å dra deg selv i gang, må du bestille time hos fastlegen, slik at legen kan vurdere hvor dårlig du er og om du trenger behandling.
Ellers er det viktigste at du klarer å være sammen med andre igjen. Selv om det som er skjedd er blodig urettferdig, vil mitt råd være at du prøver å tilgi ryktemakerne.
Er det sant at 90 % av alle ekteskap der en er døv og den andre er hørende ender med skilsmisse?
VIDEO:
Nei, dette er en myte som ble skapt da en professor i USA i et intervju ble bedt om å gjette skilsmisseraten for slike, ”blandede” ekteskap. Skilsmisseraten for hørselshemmede er likevel betydelig høyere enn for hørende i følge tall fra Storbritannia. I disse tallene har man ikke skilt ut døve, kun samlet sammen alle som har nedsatt hørsel. Det er et generelt problem for oss som forsker på døvhet og hørselshemming; at den store gruppen hørselshemmede sjelden er kategorisert nærmere. Jeg vil jo anta at grad av hørselstap hos den ene eller begge ektefeller har lite og ingenting å si for ekteskapelig lykke, eller hva?
Siden kommunikasjonsproblemer ofte er det som bidrar til brudd mellom kjærester og siden hørselshemming selvfølgelig kan påvirke kommunikasjon, kan man kanskje likevel si at det er spesielt viktig å jobbe med god kommunikasjon når en eller to i forholdet er døv?
Under dette punktet finner du omtale av rettigheter som vedrører døve på mange områder –
med henvisninger til de aktuelle lovtekstene.
Dette er et meget omfattende emne. Hvis du har andre spørsmål du ønsker å få en nærmere forklaring på så send oss en mail.
SKATT
Har døve noen spesielle skattefordeler?
VIDEO:
Døve har i utgangspunket akkurat de samme rettigheter og forpliktelser med hensyn til skatt som alle andre borgere. En skattefordel det er verdt å vurdere nærmere er Særfradrag for store sykdomsutgifter –skatteloven § 6-83 www.lovdata.no/all/tl-19990326-014-031.html#6-83
Dette betyr at dersom en døv har usedvanlig store kostnader på grunn av varig sykdom eller varig svakhet, har hun/han rett til særfradrag når det kan dokumenteres merkostnader på minst kr 9 180 i året (2007). Er kostnadene høyere, er det ingen øvre grense for fradraget.
Skattytere med total døvhet eller høygradig tunghørthet som ikke kan avhjelpes med høreapparat, anses for å ha rett til særfradraget. Kostnadene må dokumenteres.
Kostnader til høreapparat (digitalt) og batterier til drift av dette gir ikke rett til særfradrag med mindre kostnadene overstiger beløpsgrensen (kr 9 180).
Dersom du mottar grunn- eller hjelpestønad som er ment å dekke sykdomsutgifter, reduseres sykdomsutgiftene med stønaden.
Husk at du må kreve fradraget hvert år, og at du må legge frem legeattest. Hvis det fremgår av legeattesten at tilstanden er varig, er det ikke nødvendig å legge frem legeattest hvert år.
Reglene er detaljerte og kompliserte. Er du i tvil om du har rett tilsærfradrag, eller hvor stort fradrag du kan kreve, kan du kontakte ditt lokale skattekontor.
Særfradrag: Skattefradrag for kostnader for sykdom eller svakhet Skattytere som har usedvanlig store kostnader på grunn av varig sykdom eller varig svakhet hos dem selv eller noen de forsørger, vil kunne få særlige fradrag på skatten. Men det er strenge krav som må oppfylles.
Etter skatteloven § 6-83 kan skattyter kreve fradrag hvis det kan dokumenteres/sannsynliggjøres merkostnader på minst kr. 9.180 på grunn av varig sykdom eller varig svakhet hos dem selv eller noen de forsørger. Særfradraget må kreves hvert år ved levering av ligningen. Denne artikkelen vil ta for seg vilkårene for fradraget.
Krav til varig sykdom eller varig svakhet Varig sykdom er en medisinsk betegnelse som omfatter alt som vår helsetjeneste skal ta seg av. Skattyter må kunne fremlegge legeattest som konkluderer med varig sykdom. Dvs. at det kun er en medisinsk vurdering som legges til grunn.
Varig svakhet er derimot et juridisk begrep. Ved avgjørelsen av om varig svakhet foreligger, må det foretas en konkret vurdering. Total døvhet eller høy grad av tunghørthet som ikke kan avhjelpes med høreapparat vil regnes som en varig svakhet.
Sykdom eller annen svakhet vil normalt kunne anses som varig dersom tilstanden har vart i minst to år eller må antas å vare i minst to år. Dette gjelder selv om skattyter ble frisk eller ville blitt frisk tidligere dersom han hadde fått behandling, eller om han dør før to år er gått. Kravet om varighet er normalt oppfylt for skattytere som er totalt døve eller har høy grad av hørselshemming.
Dokumentasjon av utgifter Skattyter har plikt til å legge ved legeattest sammen med selvangivelsen når han krever fradrag for sykdomskostnader, men skattytere som har fremlagt legeattest hvor det fremgår at sykdommen er kronisk, noe som typisk vil være tilfellet for mange med hørselshemming, behøver likevel ikke å fremlegge legeattest hvert år.
Når det gjelder dokumentasjonen for øvrig må skattyter kunne dokumentere/sannsynliggjøre kostnadene for å få fradrag. Kravet til slik sannsynliggjøring vil variere avhengig av hva kostnaden gjelder, størrelsen av kostnadene, hvor lett kostnadene lar seg dokumentere, hvilken forutsetning skattyter har hatt for å ta vare på dokumentasjon og hvilke oppfordringer skattyter har hatt til å skaffe dokumentasjon.
Type kostnader Utgangspunktet er at det skal tas hensyn til alle kostnader som den enkelte direkte eller indirekte er påført på grunn av sykdommen eller svakheten. Når kostnadene overstiger kr. 9.180 vil særfradraget tilsvare de faktiske kostnadene og det er ingen øvre grense for fradrag. Dette må imidlertid avgrenses mot kostnader som andre skattytere uten tilsvarende sykdom eller svakhet normalt ville hatt. Dvs at det kun er merkostnader på grunn av sykdommen som kan gi særfradrag, ikke utgifter man ville hatt også som frisk.
Som kostnader ved varig sykdom/varig svakhet regnes blant annet direkte kostnader til egenandeler i den offentlige helsetjenesten. Som offentlig helsevesen regnes institusjoner i Norge dersom de er eiet og/eller drevet av norske offentlige myndigheter, tatt med på offentlige helseplaner eller på annen måte drevet for offentlig regning. Privatpraktiserende helsepersonell i Norge, herunder lege, fysioterapeut, kiropraktor og psykolog, regnes som norsk offentlig helse- og sosialvesen dersom de har avtale om fastlege eller driftstilskudd kommunen eller avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak om spesialisttjeneste. Helsepersonell som bare får refusjon etter stykkpris (dvs etter antall pasienter) regnes ikke som en del av offentlig helsevesen. Valg av lege kan blant annet få konsekvenser for muligheten til særfradrag på skatten. Andre direkte kostnader er utgifter til medisin og kostnader til egnede medisinske hjelpemidler. Også indirekte kostnader kan omfattes når de skyldes sykdommen, som f.eks. kjøp og drift av telefonalarmsystem.
Det er verdt å merke seg at kostnader til høreapparat (digitalt) samt batterier til drift av disse, ikke gir rett til fradrag med mindre de overstiger beløpsgrensene. Dersom høreapparatet kan avhjelpe tunghørtheten anses man ikke for å ha svakhet som gir rett til særfradrag for store sykdomskostnader.
Det er verdt å merke seg at kostnader til høreapparat (digitalt) samt batterier til drift av disse, ikke gir rett til fradrag med mindre de overstiger beløpsgrensene. Dersom høreapparatet kan avhjelpe tunghørtheten anses man ikke for å ha svakhet som gir rett til særfradrag for store sykdomskostnader.
Hvordan kreve fradrag Døve og personer med høy grad av tunghørthet må føre beløpet det kreves fradrag for i selvangivelsens post 3.5. Sammen med selvangivelsen leveres den dokumentasjon som er beskrevet ovenfor.
TRYGD
Har døve rett til spesielle trygdeytelser? Folketrygdloven er en sosialforsikring, som sikrer alle som er medlem av trygden økonomiske ytelser i nærmere bestemte situasjoner. Medlemmer av folketrygden er alle som bor i Norge eller oppholder seg her når oppholdet er ment å vare eller har vart i minst 12 måneder.
Du har f. eks. rett til gratis tolketjenester i forbindelse med utdanning ved høyskole og universitet, på arbeidsplassen og i dagliglivet ved legebesøk, fritidsaktiviteter, sosiale sammenkomster m.v. gjennom NAV hjelpemiddelsentral.
Nærmere opplysninger om tolketjenesten finner du på bl.a. NAVs hjemmesider, tema: Tolketjenesten www.nav.no/page?id=914 Og under Rettigheter og hverdagsutforming.
Vilkåret for støtte er at hørselstapet ditt er av et slikt omfang at høreapparatet er av vesentlig betydning for hørselsfunksjonen. Hørselsproblemene må være varige (minst to år) og hjelpemiddelet må være nødvendig og formålstjenlig for å bedre funksjonsevnen din. Du må ha rekvisisjon fra hørselssentralen ved sykehuset eller en øre-nese-halsspesialist.
Gjenanskaffelse av høreapparat
I utgangspunktet har du rett til nytt apparat etter 6 år dersom:
a) høreapparatet ikke lenger fungerer tilfredsstillende og det ikke er regningssvarende å reparere det, eller
b) utprøving av nytt høreapparat har vist at dette gir medlemmet en vesentlig bedre hørselsfunksjon.
Det kan ytes stønad til gjenanskaffelse selv om det ikke er gått 6 år når
a) hørselstapet har endret seg slik at et nytt høreapparat med andre tekniske egenskaper kan gi en vesentlig bedre hørselsfunksjon, eller
b) det er kommet en ny type høreapparat på markedet som kan avhjelpe hørselstapet på en vesentlig bedre måte, eller
c) medlemmet på grunn av vesentlig endring i funksjonsevnen ikke lenger er i stand til å betjene høreapparatet.
Dersom medlemmet er under 18 år og har mistet eller ødelagt høreapparatet under lek eller annen aktivitet som er normal for alderen, kan det ytes stønad til et nytt høreapparat selv om det ikke er gått 6 år siden medlemmet sist fikk stønad til høreapparat.
Stønaden ytes etter følgende satser (1/1-2008):
Analoge apparater uten propp inntil kr 3 680
Analoge apparater med propp inntil kr 4 000
Digitale apparater inntil kr 5 840
Tinnitusmaskerer inntil kr 3 355
Du kan få stønad nødvendige ekstrautgifter til drift av tekniske hjelpemidler og til teksttelefon.
Satsene er gradert i 6 trinn, og fastsettes for ett år om gangen. Per 1/1-2008 er satsene (år/måned:
7 020/585
10 728/894
14 100/1 175
20 760/1730
28 152/2 346
35 172/2 931
SOSIALE TJENESTER
BOLIG
Hvilke rettigheter har jeg som døv til tilpasset bolig, omsorgsbolig og andre boligrelaterte ytelser og tjenester?
Tilpasset bolig Funksjonshemmede har ikke noen lovfestet rett til spesielt tilpasset bolig. Det finnes imidlertid enkelte lovbestemmelser som pålegger det offentlige plikter med hensyn til bolig.
Sosialtjenesteloven § 3-4 www.lovdata.no/all/tl-19911213-081-003.html#3-4
pålegger kommunene ansvar for å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Dette gjelder bl.a. personer som trenger tilpasset bolig på grunn av alder eller funksjonshemning. Bestemmelsen gir ikke den enkelte rett til bolig.
Midlertidig bolig Etter sosialtjenesteloven § 4-5 www.lovdata.no/all/tl-19911213-081-004.html#4-5
har kommunen plikt til å skaffe midlertidig sted å bo for enhver som ikke klarer det selv.
Støtteordninger gjennom Husbanken Det finnes flere statlige tilskudds- og låneordninger som har til formål å skaffe tilpassede boliger til personer som har spesielle boligbehov. Finansieringen skjer i de fleste tilfeller gjennom Husbanken, og administreres dels av Husbanken, dels av kommunene.
Bostøtte Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som skal sikre eldre, trygdede og barnefamilier med lave inntekter en egnet bolig.
Boligtilskudd Kan ytes til vanskeligstilte på boligmarkedet (sterkt behovsprøvd) – til etablering i egen bolig, utbedring og tilpasning av bolig for å gjøre den bedre egnet til å ivareta spesielle behov, for eksempel funksjonshemning.
Låneordninger Husbanken administrer disse låneordningene:
Grunnlån (tidligere benevnt oppføringslån og utbedringslån) gis til oppføring av nye boliger, utbedring av boliger og tilpasning av boliger for personer med nedsatt funksjonsevne
Startlån gis til personer som har problemer med å etablere seg i boligmarkedet (som for eksempel unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger m.v.) fordi ikke får lån fra private banker eller som mangler egenkapital (topp- eller fullfinansiering) ved kjøp av bolig, refinansiering og utbedring av bolig. Lånene, som er behovsprøvd, finansieres gjennom Husbanken, men søkes i kommunen. Det er kommunen som avgjør om det skal gis startlån og hvor stort lånet skal bli.
Du finner nærmere informasjon om støtte- og låneordningene på Husbankens hjemmeside www.husbanken.no
Omsorgsbolig/aldersbolig
En omsorgsbolig er ikke en institusjon, men beboerens eget hjem. Boligene er tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede og fysisk tilrettelagt slik at beboere etter behov skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg. Omsorgsboliger er ikke fast bemannede men beboerne vil få tildelt hjemmetjenester etter behov på individuell basis som andre hjemmeboende. En person som leier en omsorgsbolig, med eller uten innskudd, betaler ordinær husleie, eventuelt med bostøtte. Alle som på grunn av alder eller helsetilstand har behov for omsorgsbolig kan søke seg til en omsorgsbolig.
Det finnes også aldersboliger og sykehjem spesielt tilpasset døves behov.
Det finnes omsorgsboliger, aldersboliger og sykehjem, som er spesielt tilrettelagt for døve og døvblinde, og som eies og drives i privat eller kommunal regi. Ansatte i boligene skal beherske tegnspråk slik at beboerne kan leve i et tegnspråklig miljø. Det finnes både leieboliger og boliger organisert som borettslag. Eks.:
a) praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker,
b) avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid,
c) støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer,
d) plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker,
e) lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.
Avlastningstiltak har primært som mål å avlaste personer som har påtatt seg omfattende omsorgsoppgaver. Samtidig skal avlastningstiltak sikre at omsorgsmottaker får tilfredsstillende omsorg når omsorgsgiver har fri. Personkretsen som kan gis avlastningstiltak, er ikke begrenset til nærmeste familie, men gjelder alle som har særlig tyngende omsorgsarbeid, f.eks. samboer eller en nær venn som har påtatt seg omfattende omsorgsoppgaver.
Støttekontaktens viktigste oppgave er å hjelpe den enkelte til en meningsfylt fritid, uten at dette koples sammen med sosialtjenestens tilsynsansvar
Kommunen har plikt til å ha en ordning med omsorgslønn til dem som har særlig tyngende omsorgsarbeid. Bestemmelsen gjelder for alt omsorgsarbeid, ikke bare omsorg for pleietrengende familiemedlemmer. Det anbefales at forholdet mellom kommune og den som yter privat omsorg reguleres som et oppdragsforhold. Lønnen bør tilsvare lønnen til hjemmehjelper. Omsorgsgiver har ikke krav på å få omsorgslønn, men vedkommende har en rett til å få et vedtak om det skal betales omsorgslønn.
HELSETJENESTER
Hvilke helsetjenester har jeg krav på, og hvilke rettigheter har jeg som pasient?
Rett til nødvendig helsehjelp fra komune- og spesialisthelsetjenesten (herunder rett til øyeblikkelig, valg av sykehus, individuell plan og syketransport, )
Rett til medvirkning ved gjennomføring av helsehjelpen og rett til den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og rett til vern mot spredning av informasjon)
Krav om samtykke ved helsehjelp (helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke – unntak for visse smittsomme sykdommer m.v.).
Rett til innsyn i egen journal og regler om retting og sletting av journalopplysninger.
Barns særlige rettigheter
Pasientrettighetsloven har i tillegg regler som gir pasienten rett til å klage dersom hun/han mener at pasientrettighetene ikke er oppfylt og bestemmelser om pasientombud i hvert fylke. Ombudene skal være pasientens talerør og ivareta deres behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten.
Øyeblikkelig hjelp
Alle som bor eller oppholder seg i en kommune har rett til å få øyeblikkelig hjelp og annen nødvendig helsehjelp fra kommunen. Retten til øyeblikkelig hjelp innebærer en plikt for kommunen til å gi helsehjelp når hjelpen er påtrengende nødvendig, dvs når det oppstår en alvorlig situasjon hvor det er akutt behov for undersøkelse eller behandling.
Retten til nødvendig helsehjelp
Retten til nødvendig helsehjelp innebærer at kommunen plikter å legge til rette for forebyggende helsetjenester, behandling av sykdom, medisinsk habilitering og rehabilitering og pleie- og omsorgstjenester. Retten til å få nødvendig helsehjelp er begrenset av de ressurser kommunen har til rådighet, men kommunen kan ikke ha et helsetilbud som går under en forsvarlig minstestandard.
Retten til fastlege
Alle som bor i en kommune har rett til å være tilknyttet en fast, navngitt lege, en såkalt fastlege. Fastlegen er den man primært kontakter dersom man er syk. Legen vil henvise pasienten videre til spesialisthelsetjenesten dersom det er behov for videre utredning eller mer spesialisert behandling.Pasienten kan skifte fastlege to ganger i året og har rett til å få ny vurdering hos en annen fastlege. Man kan også velge å stå utenfor ordningen, og kan gå til hvilken som helst allmennlege som har ledig time. Fastlegen prioriterer de som står på vedkommendes liste framfor andre. Går man til en lege som ikke er ens fastlege, må man betale høyere egenandel. For mer informasjon, se nettsted hos trygdeetaten og fastlegeforskriften
Medisinsk habilitering og rehabilitering (re-/habilitering)
Det er med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven og spesialisttjenesteloven gitt forskrift om habilitering og rehabilitering. www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/ho/ho-20010628-0765.html&emne=forskrift*+om*+habilitering*+og*+rehabilitering*&&Formålet med forskriften er å sikre at alle som har behov for re-/habilitering tilbys og ytes tjenester som kan bidra til bl.a. økt funksjons- og mestringsevne. Tjenestene skal bidra til å øke evnen til å fungere med funksjonshemning og kronisk sykdom og til en så god fysisk og psykisk helse som mulig. Det er en forutsetning at brukerens behov settes i sentrum. Det er i denne sammenheng grunn til å understreke at hørselshemmede har rett til å motta informasjon på tegnspråk/tolk.
Du finner mye nyttig informasjon i Statens helsetilsyns publikasjon Veileder i habilitering og rehabilitering av mennesker med synstap og hørselstap www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/veiledningsserien/veileder_habilitering_rehabilitering_synstap_ik-2715.pdf.
For å få helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten må pasienten bli henvist fra kommunehelsetjenesten (ofte fastlege eller legevakten), med mindre det foreligger en øyeblikkelig hjelp situasjon.
Spesialisthelsetjenesten gjennomgikk en reform med virkning fra 2002 (sykehusreformen). Reformen innebærer at det ikke lenger er fylkeskommunen, men fem regionale helseforetak (RHF) som har ansvar for spesialisthelsetjenesten i landet, se Helseforetaksloven. Det er Helsedepartementet som eier de regionale helseforetakene.
Landet er inndelt slik at de fem regionale helseforetakene eier spesialisthelsetjenesten i sin region. Hver enkelt institusjon og sykehus er organisert i egne helseforetak, som administrativt ligger inn under det regionale helseforetak i den regionen institusjonen befinner seg. Per i dag er det ca 50 helseforetak i landet.
OPPVEKST OG UTDANNING
Hvilke rettigheter har døve i forbindelse med oppvekst og utdanning?
Barnehage Etter bestemmelsen i ny § 12 a i barnehageloven (trer i kraft 01.01.2009 – www.lovdata.no/all/hl-20080808-073.html har barn rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har rett til å få plass i barnehage fra august måned.
Etter §13 (http://www.lovdata.no/all/hl-20080808-073.html)har barn med nedsatt funksjonsevne rett til prioritet ved opptak i barnehage. Begrepet ”nedsatt funksjonsevne” omfatter bl.a. språk- og talevansker.
Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.
Grunnskole/videregående skole I Opplæringsloven (lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa – www.lovdata.no/all/hl-20080808-073.html
er all lovgivning for opplæring av barn og ungdom i alderen 6 til 19/20 år samlet i én lov.
Etter denne bestemmelsen (§2-6) har elever som har tegnspråk som førstespråk, eller som etter en sakkyndig vurdering har behov for slik opplæring rett til grunnskoleopplæring i og på tegnspråk. Bestemmelsen gjelder også barn som selv er hørende når foreldrene benytter tegnspråk selv. Tilsvarende har ungdom som har rett til videregående opplæring rett til å velge videregående opplæring i og på tegnspråk i et tegnspråklig miljø eller til å velge å bruke tolk i ordinære videregående skoler (§3-9).
Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har etter § 5-1rett til spesialundervisning. For elever som får spesialopplæring, skal det utarbeides individuell opplæringsplan, § 5-5,og det skal hvert halvår utarbeides skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av elevens utvikling.
Rett til spesialpedagogisk hjelp § 5-7 www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-006.html#5-7
gir barn under skolepliktig alder rett til spesialpedagogisk hjelp – knyttet til barnehage, skole, sosiale og medisinske institusjoner m.v. eller organisert som eget tiltak.
Tilrettelegging av det fysiske miljøet § 9a-2 www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-011.html#9a-2
bestemmer at skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til elevenes trygghet, helse, trivsel og læring. Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset behovene deres – og skolen skal innrettes slik at det blir tatt hensyn til elver som har funksjonshemninger.
Dette betyr at klasserommet bør tilpasses den enkelte hørselshemmede elev best mulig mht. lyd (teleslynge, lydisolering, plassering i klasserommet) og lys (munnavlesning).
Universitet og høyskole Det følger av høyskoleloven § 4-3 www.lovdata.no/all/tl-20050401-015-005.html#4-3
at opplæringsinstitusjonen så langt det er mulig og rimelig skal legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov – men dette må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.
Det er i denne forbindelse også grunn til å peke på studentens rett til tolk.
Her følger mange eksempler hentet fra hverdagslige situasjoner, med praktiske tips og råd til døve for hvordan man best kan mestre utfordringene. Det spenner fra generelle hverdagsregler til praktiske råd om tolkebestilling, hverdagssituasjoner osv. Send oss gjerne en mail hvis det er andre problemstillinger du ønsker svar på.
Innledning:
VIDEO:
Finnes det generelle hverdagsregler for døve?
VIDEO:
I nesten alle hverdagssituasjoner man skal møte hørende, er det mye av det samme som gjelder. Jeg har beskrevet noen situasjoner under, men også prøvd meg på en liste over ”hørendevettregler”, dvs regler for bruk når døve skal ut og møte hørende.
Si fra om at du er døv og/eller bruker tegnspråk.
Vær høflig/vis alminnelig folkeskikk (mange hørende vet veldig lite om døve, og tror at hvis en døv gjør noe dumt, gjør alle døve det samme).
Hjelp hørende med å kommunisere med deg ved å foreslå løsninger. (Husk at hørende sjelden vet hvordan de skal kommunisere med døve, og er ofte usikre.)
Du er eksperten på å kommunisere, ikke den hørende.
Det er ingen skam å spørre om igjen eller om hjelp hvis du ikke forstår. La den hørende få vite at han eller hun også kan spørre deg om igjen.
Spør andre døve om råd og tips (spesielt hvis du nettopp har mistet hørselen eller ikke er vant til å omgås hørende).
Ikke planlegg viktige møter eller gjør store/økonomisk bindende avtaler uten tolk hvis du ikke er 100% sikker på at du får med deg alt.
Be om å få skrevet ned viktig informasjon.
Bruk gjerne enkle tegn og pek om nødvendig.
Hva er gode råd når man er i en butikk?
VIDEO:
Generell huskeregel; Personalet ønsker å hjelpe, men er usikre på hvordan de skal kommunisere. Alminnelig høflighet er bra. Hvis man er hyggelig og forteller tydelig at man er døv, hjelper det ofte. Ta gjerne med penn og papir selv.
Situasjoner:
Du går inn i en butikk bare for å se, uten planer om å kjøpe noe. Ofte kommer personalet bort og spør om du trenger hjelp eller om du ser etter noe spesielt. Det holder ofte å svare ”jeg bare ser”. Du kan også si ”Jeg er døv, jeg skal si fra hvis jeg trenger hjelp.” Dette kan du enten si selv, med enkle tegn og peking, eller skrive på en lapp.
Du går inn i en klesbutikk for å se etter et bestemt klesplagg, for eksempel en ny jakke. Hvis det kommer en butikkansatt bort for å hjelpe, si fra om at du er døv med en gang. Da slipper dere mange misforståelser. Du kan spørre om hjelp til å finne riktig størrelse, og be den ansatte om å finne frem ulike modeller og farger. Han/hun er der for å hjelpe, og vil som oftest gi gode råd om hvilket plagg du skal velge.
I matbutikken:
Ofte vil en ekspeditør si ”hei” når du kommer inn i butikken.
Hvis det er lang kø ved kassa, kan det hende de åpner en ny kasse. Dette blir gjerne ropt opp, og du kan oppleve at hørende bak deg i køen flytter seg til en kasse med lite eller ingen kø. Hvis det er en butikk du handler ofte i, la personalet vite at du er døv, slik at de passer på å informere deg om slikt direkte.
I kassen vil betjenten ofte spørre om en av følgende:
– Trenger du pose?
– Skal du betale med kort eller med kontanter?
– Har du bonus/medlemskort?
For å få med deg dette, er det lurt å følge med på ansiktet og bevegelsene til den som jobber i kassen. Spør han/hun om noe og du ikke forstår – si fra om at du er døv og be om å få gjentatt spørsmålet. Vær også tydelig selv, bruk enkle tegn for ”pose”, vis frem kortet eller pengene etc. Pek om nødvendig.
Jeg forstår ikke personalet i banken og i butikkene, hva skal jeg gjøre?
VIDEO:
Ha alltid med penn og en liten skriveblokk, be folk om å skrive til deg – ikke driv gjettekonkurranse. Fortell straks at du ikke hører og be folk snakke tydelig, går ikke det så be dem om å skrive. Da er det ikke du som er dårlig til å munnavlese, men de som er dårlige til å snakke tydelig.
I restauranten:
Hvis du kan bestemme selv hvor du vil sitte, sett deg slik at du kan se lokalet og kelneren (ryggen mot veggen). Hvis dere er flere, ikke vær redd for å be kelneren fjerne høye lysestaker og blomster som står på bordet. Be evt. om lave lys hvis det er naturlig.
Når du skal bestille, kan du gjerne peke på det du ønsker i menyen. Det er ikke uvanlig å be kelneren om anbefalinger, spesielt hvis du er allergisk mot bestemte matvarer eller hvis du er usikker på for eksempel hvilken drikke som passer til maten. Husk å gi tips til en kelner som er hjelpsom. Da får du god service neste gang, og gir et godt inntrykk av døve. Dessverre er det fremdeles slik at hørende vet veldig lite om døve, og det en døv gjør, tror mange gjelder hele gruppa.
Ikke vær gjerrig på restaurant. Hvis du er ferdig med å spise og drikke, bestill enten mer å drikke eller betal og gå. Da kan bordet overlates til nye gjester. Husk også tips. Restauranten taper penger på gjester som sitter lenge uten å bestille noe eller bare bestiller et glass med drikke for hele kvelden.
Hva med døve og bilkjøring?
VIDEO:
Det sies at synet står for 90% av inntrykkene under bilkjøring. Hvordan kan man kompensere for de siste 10%?
– Bruk øynene ekstra godt når du kjører. Følg med i speilene.
– Bruk reflekser i vinduer etc på gatenivå for å se om det kommer biler rundt hjørnet
– Monter gjerne et ekstra speil under bakspeilet, slik at du har et speil til å få oversikt over hva som skjer i bilen, og kan si fra om ting eller få beskjeder fra de som sitter bak uten å vri hodet rundt eller stille om bakspeilet.
IKKE skriv SMS eller prat med 3G mens du kjører. Det er både forbudt og farlig. Hvis du skal prate med en som sitter ved siden av deg, be ham eller hun flytte setet langt frem så du ikke trenger å snu deg så mye rundt for å se på ham/henne. Utsett eventuelt samtalen til dere er fremme.
Hvordan skaffer jeg tolk?
VIDEO:
For å få innvilget tolkehjelp, må du først søke NAV Hjelpemiddelsentral i ditt fylke og få et vedtak på at du fyller vilkårene, dvs du må være døv, sterkt hørselshemmet eller døvblind. Første gang du bestiller tolk må du søke med et skjema som kan lastes ned fra NAVs hjemmeside, og sende til hjelpemiddelsentralen i fylket du bor i. Du må legge ved legeattest og/eller bekreftelse fra f.eks. Statped. De fleste søknader blir avgjort i løpet av dagen. Maksimal behandlingstid er en måned. Når søknaden er innvilget, kan du bestille tolk når du trenger det.
Du kan få nødvendig tolkehjelp og tolk/ledsagerhjelp for å fungere i dagliglivet, arbeidslivet, utdanning, og polikliniske helsetjenester. Hvilke formål i dagliglivet du vil bruke tolk og tolk-ledsager til og til hvilken tid, bestemmer du selv. Hørselshemmede barn som skal reise utenlands kan få dekket alle utgifter ved behov for tolkehjelp i utlandet i forbindelse med dagliglivets gjøremål.
Jeg er ikke så flink til å forstå og bruke tegnspråk. Kan jeg likevel bruke tolk?
VIDEO:
Det finnes flere typer tolkemetoder:
Tegnspråk
Enhåndsalfabet
Tegn til tale/NMT
Tohåndsalfabet
Skrivetolk
Stemmetolk
Hvilke type tolkemetode det er behov for, avhenger av situasjon, type hørselshemming og om hørselshemmingen er kombinert med synshemming. NAV Tolketjeneste foretar en vurdering ut fra oppdragets art og vil også finne ut om det skal brukes én eller flere tolker.
Jeg har en bildetelefon. Kan jeg bruke den til å ringe tolketjenesten?
VIDEO:
NAV Hjelpemiddelsentraler har tilbud om fjerntolking via bildetelefoner som kan vise levende bilder (videofon). Både lyd og bilde overføres gjennom bildetelefonen, og tolken trenger dermed ikke være fysisk til stede under tolkingen.
Kan jeg bestemme selv hvem som skal tolke?
VIDEO:
Du kan gi beskjed til tolketjenesten om du ønsker en bestemt tolk (eller om det er noen tolker du ikke ønsker å bruke). Tolketjenesten vil prøve å rette seg etter dine ønsker, men kan ikke love at det er mulig hver gang. NAV Hjelpemiddelsentral foretar en vurdering av tolkebestillingene ut fra oppdragets art for å finne rett tolk, og eventuelt om en eller flere tolker skal tolke. I tillegg til brukers eget ønske vil følgende kriterier bli vurdert;
Innhold og kompleksitet
Faglige kvalifikasjoner
Habilitet
Kontinuitet
Varighet/lengde
Kjønn/alder
Tilgjengelige ressurser
Hvorfor kommer det to tolker når jeg bare har bestilt en?
VIDEO:
NAV Hjelpemiddelsentralen foretar en vurdering om det skal brukes én eller flere tolker til et oppdrag. Hensynet til brukerens behov i den enkelte situasjon skal ivaretas. Ressursbruken skal også vurderes. Oppdragets varighet er ikke et enkeltstående kriterium for vurderingen.
Bruk av to eller flere tolker vurderes ut fra:
Oppdragets art
Hensynet til brukers behov/ønske i den enkelte situasjon
Ressursbruk
Varighet
Kompetanse
Hensyn til tolkens arbeidsforhold
Bruk av to eller flere tolker kan gjøres på flere måter. To eller flere tolker utfører sitt arbeid i intervaller. Intervallene kan variere fra 15–20 minutter, 1 time, 2 timer, en halv dag osv. Variasjonene avgjøres i forhold til innhold, kompleksitet og intensitet på oppdraget.
Hvordan ha utbytte av tolket teater?
VIDEO:
Som hørende teaterpublikum får man informasjonen inn i to kanaler, visuelt via synet (det som skjer på scenen) og auditivt via hørselen (dialog og annet). Som døv tolkebruker får man både dialog og det som skjer på scenen inn i samme kanal, og det skjer, i verste fall, på to steder som ligger langt fra hverandre. Det kan derfor være svært vanskelig å få med seg både spill og dialog når man ser tolket teater. Tolking ligger litt etter dialogen, og når det er avstand mellom tolk og scene slik at man må flytte hodet, er det nesten umulig å få med seg hvem som sier hva.
Tolken kan avhjelpe ved å ha fast synsvinkel og lokalisasjon, og tydelig profil på de forskjellige karakterene i stykket. Ellers kan plasseringen løses på to måter: den ene er skyggetolking, der tolken følger skuespilleren på scenen. Dette kan være vanskelig å få til når det er ordinære forestillinger, men ingen kan glemme suksessen med Antonsen og Golden i 2005, da NDF leide en hel teatersal og det var skyggetolking av forestillingen. Den andre løsningen er å tenke synsfelt – og få tolken plassert rett foran deg i synsfeltet mot scenen, slik at begge deler ligger i samme synsretning. Å lese manus på forhånd kan også hjelpe godt for å bedre utbyttet av forestillingen.
Norges Døveforbund mottar hvert år midler til tolking av teaterstykker i de norske teatrene. Har du et stykke du gjerne vil se, sammen med andre døve, kan du eller din døveforening kontakte NDFs teatertolkkoordinator.
Jeg er redd for å overnatte på hotell fordi jeg ikke hører brannalarmen, finnes det noen teknisk løsning?
VIDEO:
Ja, stadig flere hoteller har vibratoralarm for døve, spør om dette når du bestiller hotell. Hvis du reiser mye og overnatter borte fra hjemmet er det også mulig å få en liten mobilvarsler fra Hjelpemiddelsentralen som du har med deg, den er så liten at den lett får plass i en håndveske.
Paal Richard Peterson. Tidligere generalsekretær Norges Døveforbund. Helge Herland. Redaktør i Døves Tidsskrift.
Her vil du finne generell informasjon i form av spørsmål og svar om døve og døvhet, samt mange problemstillinger og utfordringer som døve møter i hverdagen – både privat og i yrkeslivet. Hvis du har flere spørsmål utover det som fremkommer her så send oss en mail:
Hva er døvhet?
VIDEO:
Døvhet kan betraktes på minst to ulike måter. En måte er den medisinske, der døvheten ses på som en fysisk mangel ved individet. En annen måte er den språklig/kulturelle, der fokuset er på fellesskapet døve i mellom. Begge perspektivene er aktuelle og er utgangspunkt for kampsaker for Norges Døveforbund.
I Norges Døveforbund er hørselen sjelden i fokus. Det «høres» sikkert merkelig ut, men for oss er livet fullt av muligheter selv om vi ikke hører. Vi har et språk, tegnspråk, som er fullverdig og som kan formidle nøyaktig det samme som et hvert talespråk. For oss handler det derfor om å gjøre mest mulig informasjon tilgjengelig visuelt, enten via tegnspråk eller tekst. Samfunnet er veldig dominert av lyd, men hvis man fjerner barrierer og også gjør informasjon via lyd tilgjengelig visuelt, fjerner man også hindringer for deltakelse. Vi tror på et samfunn der døve har de samme muligheter som hørende. Vi tror at dersom hindringer fjernes, reduseres også funksjonshemningen.
Døve som møter døve føler seg ikke funksjonshemmet. Det er fordi begge snakker det samme språket, og formidler til hverandre omtrent det samme som to normalthørende ville ha gjort. Når døve treffes, og/eller når all kommunikasjon er visuelt tilgjengelig, er hindringene borte, og døve deltar fullt og helt.
Hva er døvekultur?
VIDEO:
Dette er et spørsmål som har mange svar. Når døve møter døve, oppstår et fellesskap som ofte er kalt for ”døvekulturen”. Uansett hva man legger i det begrepet, viser det at tegnspråk som språk ikke bare er et redskap for formidling av et budskap, men også et språk som er en del av den norske kulturarven, et språk som bærer i seg tegnspråkliges livserfaring, historie og kultur.
Kanskje kan vi si at døvekulturen er det fellesskapet og de møteplasser som oppstår der tegnspråk brukes. Det vil si at røttene til kulturen finnes på døveskolene, i døveforeningene og i de mange nasjonale og internasjonale treffsteder, som Døves kulturdager, verdenskongressene for døve og Deaflympics.
Noen vil hevde at døve har en visuell orientering som er annerledes enn de hørendes, og at dette også er en del av døvekulturen. Andre igjen vil si at det er noen annerledes normer i døvekulturen sammenlignet med samfunnet utenfor. Døvekulturen er et begrep som diskuteres fortløpende og de mange synspunkter og meninger reflekterer samtidig mangfoldet i døveverden.
Hva er Deafhood?
VIDEO:
Det å være døv er mer enn bare å mangle hørsel. Det er mer enn bare det å bruke tegnspråk. De erfaringer som døve gjør på tvers av alle andre ulikheter, er kjernen i det som kalles ”Deafhood”. Dette er en kontrast til den rent medisinske forståelsen av døvhet og det er et begrep som knytter seg til dannelse av identitet og selvforståelse. Begrepet ”Deafhood” er lansert av Paddy Ladd, Senior Lecturer i Deaf Studies ved Universitetet i Bristol, England.
Hva er audisme?
VIDEO:
Audisme er kort fortalt diskriminering av døve på den måten at negative stereotypier og fordommer får dominere ens oppfatning av den døve personen. Det kan forstås som undertrykking basert på lyd. Dessverre er det slik at mange har fordommer om døve. Man tenker kanskje at døve ikke kan gjøre det samme som hørende. Disse fordommene er gjerne basert på at man kanskje har hørt en døv person snakke med stemmen sin. Det kan høres rart ut. Det er fordi den døve aldri har hørt sin egen stemme. Men det betyr ikke at den døve ikke kan tenke selv, foreta egne valg eller være aktiv i arbeidslivet. For oss er det helt feil at intelligens, livskvalitet og mestring kobles opp mot ”hvor flink man er til å snakke”.
Begrepet ”audisme” har vært mye drøftet de senere år, mye på grunn av en film av Dirksen Baumann og Ben Bahan, ”Audism Unveiled”.
Hvordan takle sosialt samvær sammen med hørende?
VIDEO:
For noen døve er dette et merkelig spørsmål. Sosiale forpliktelser med hørende er da ikke problematisk? De som tenker slik, har funnet sine måter å løse kommunikasjons-utfordringene på. Flott! For mange er det likevel slitsomt å samtale med hørende. Noen ganger forventes det at man stiller opp, fordi man for eksempel er mor eller far til et barn som går i barnehage der det skal være dugnad. Kanskje noen har opplevd dette slik at den som er døv hele tiden jobber og jobber, mens de hørende tilsynelatende har det mer moro fordi de klarer å kombinere jobbingen med prating? Kanskje kjennes det urettferdig når man føler man gjør ”alt”, og de andre bare prater? Slik behøver det ikke å føles. For det første er det, som alltid, viktig å gjøre omgivelsene oppmerksom på at man er døv, slik at det ikke bare er ditt ansvar at kommunikasjonen med de andre fungerer. For det andre er det viktig å forstå at man i norsk kultur ser på dugnad som en arbeidsinnsats, ja, men også som et sosialt treffpunkt der man gis anledning til å bli bedre kjent med naboen eller de andre foreldrene. Det er viktig å forstå dette premisset. For det tredje er de kommunikasjonsutfordringene man har som døv til stede også når det er dugnad. Hvis du lærer deg å løse på en bedre måte de utfordringene som knyttes til generell kommunikasjon med hørende, vil også dugnaden forløpe lettere. For det fjerde er det lov å si at nok er nok, du skal ikke jobbe så lenge at du gjør langt mer enn de andre. Be om å få en konkret oppgave i arbeidslisten, løs denne, og gå hjem om du vil.
Mange døve har opp gjennom tidene også gitt uttrykk for at de synes det er vanskelig å reise hjem til familien i ferier, fordi man vet at man blir sittende utenfor når familien samles rundt bordet. Dette er et av de mest såre og ømme punkter som mange døve føler er vanskelig å takle. Det finnes neppe ett svar som passer for alle i slike situasjoner. For noen kan det hjelpe å gi beskjed – igjen og igjen – at man ikke får med seg hva som skjer, og så la familien bli gradvis bedre til å kommunisere på en slik måte at også du henger med i samtalene. For andre kan det være en løsning å bestille tolk, og ha med i selskapet. For andre igjen har løsningen dessverre vært å redusere kontakten med familien til et minimum. Det er et tøft valg, men et valg som for noen har vært nødvendig.
Hvem er døve?
VIDEO:
Av medisinere defineres døve som de som hører så dårlig at de selv ved hjelp av høreapparat eller cochleaimplantat har problemer med å oppfatte tale. Spør du døve selv, vil du bli forundret over hvor mange som har en forholdsvis god hørselsrest, men som likevel kaller seg for døve. Hvem som er døve er derfor mer kulturelt betinget enn av hvor stort hørselstapet er i desibel. Selv med et lite hørselstap kan man få problemer i grupper der flere snakker sammen, eller i støyende omgivelser. Som tegnspråkbruker slipper man også å engste seg for aldersdomsdøvheten.
Bruker man tegnspråk så er man for døv å regne i miljøet, et miljø med en fin blanding av døve, tunghørte og døvblitte – ja, vi har også normalt hørende som ser på seg selv som døve. Og hvorfor ikke? Bruker man tegnspråk og trives i miljøet er man likeverdige. Det skal være høyt under taket i døvemiljøet. Og folk må ikke forledes til å tro at om man bruker norsk tegnspråk så kan man ikke bruke norsk talespråk, eller andre språk for den saks skyld. De fleste døve er flerspråklige og bruker språkene ut i fra situasjonen og hvem man tegner eller prater med.
Den første døveskolen i Norge kom i gang i Trondheim i 1825. Senere ble det opprettet skoler for døve i Oslo, Bergen, Holmestrand, Kristiansand og andre steder. Fremdeles er det statlige skoler for døve i de største byene, men stadig flere døve elever går inkludert i hjemmeskolen.
Samværet blant elevene på døveskolene utviklet språk og vennskap som skapte sterke bånd. Det ble naturlig for døve å søke sammen på fritiden også som voksne. Dette ble ytterligere formalisert da de første foreningene ble stiftet, Oslo Døveforening allerede i 1878, to år etterpå ble det forening i Bergen og siden sprang foreningene opp som paddehatter i alle de største byene. I dag er 24 lokale døveforeninger knyttet til Norges Døveforbund.
Norges Døveforbund ble stiftet etter initiativ fra de første døveforeningene 18. mai 1918.
Vi regner med at det er ca 5.000 døve i Norge. Hver og en av disse er selvsagt like forskjellige som det hørende mennesker er. Det som binder gruppen sammen er norsk tegnspråk. Gjennom eget språk skapes trygghet og trivsel i hverdagen. Der tegnspråk brukes er ikke døve funksjonshemmet. Derfor er det verdifullt at så mange hørende har lært seg språket, kanskje er norsk tegnspråk i dagligbruk av en så stor gruppe som 20.000?
Det er sikkert riktig å si at døve var en mer homogen gruppe tidligere. Da hadde de fleste som brukte tegnspråk en felles bakgrunn fra en av døveskolene. Det var få hørende som behersket språket, ja selv døve var hjernevasket til å tro at deres eget språk var mindreverdig i forhold til andre språk.
Slik er det heldigvis ikke i dag. Norge har verdens beste opplæringsprogram i tegnspråk for foreldre til døve barn. Vi har fått den første generasjonen døve barn som kan kommunisere fritt med sine hørende foreldre. De siste 20 årene har døvemiljøet også blitt mye mer mangfoldig. Mange har gått inkludert i hjemmeskolen, mange har lært tegnspråk som ungdommer eller voksne. Døvemiljøet fungerer som en smeltedigel.
Hvem og hva er døvemiljøet?
VIDEO:
Døvemiljøet er et begrep vi bruker om grupper av døve som gjerne samles i døveforeningene, døveidrettslagene, døvekirkene og på alle de ulike formelle og uformelle møteplassene som finnes i tegnspråkmiljøet. Ja, vi kan like gjerne bruke begrepet tegnspråkmiljø som døvemiljø.
De fleste døveforeningene har åpne møter hver uke, mange steder er torsdagskveldene brukt til dette. Der kan man slappe av over en kopp kaffe, en tegnspråkprat, kanskje få med seg et foredrag eller en spennende diskusjon eller treffe nye venner. De største byene har også egne idrettslag som deltar i lokale konkurranser med hørende lag, men også i egne nasjonale mesterskap for døve i de største idrettene. Internasjonalt er det idrettskonkurranser mellom døve fra hele verden, og hvert fjerde år arrangeres Deaflympics, som er døves olympiade. Sommerlekene kan samle 4.000 deltakere, mens vinterlekene har et mindre format. Kravet for å kunne delta i internasjonale døveidrettskonkurranser er et hørselstap større enn 55 desibel.
Det er egne kirker for døve i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Troms med prester som har en utstrakt reisevirksomhet, ikke minst for å bistå ved dåp, konfirmasjon, vielser og begravelser i lokale kirker.
I en kort beskrivelse av døvemiljøet kan vi ikke unngå å nevne de årlige Døves Kulturdager som hver høst arrangeres på rundgang mellom de lokale døveforeningene. Kulturdagene byr på teater og andre scenefremvisninger, utstillinger, utflukter og det viktigste av alt: sosialt samvær det gamle venner treffes og nye vennskap inngås.
Er det myter om døve?
VIDEO:
Fremdeles i dag finnes det de som omtaler døve som døvstumme. Selv våre største aviser gjør denne feilen. Døve er selvsagt ikke stumme, de har et fullt utviklet tegnspråk. Er man født døv og aldri har hørt talespråket blir det selvsagt vanskelig å utvikle en god tale, men dette er ikke det samme som å være stum. Uttrykket døvstum ble tidligere knyttet til det å være døv og dum, og ingen vil vel ha en slik merkelapp på seg.
Noen tror at døve foreldre automatisk får døve barn. Slik er det ikke, de aller fleste har hørende barn. De aller fleste voksne døve av i dag har selv hørende foreldre.
Andre igjen tror at tegnspråk er internasjonalt. Men, nei! Hvert land har sitt nasjonale tegnspråk, døve i Norge bruker norsk tegnspråk, døve i Sverige svensk tegnspråk osv. I norsk tegnspråk spiller munnstillingen av norske ord en vesentlig betydning for å forstå språket. Men fordi alle de nasjonale tegnspråkene er gestuelle og visuelle kan døve på tvers av landegrensene forstå hverandre. Derfor synes døve at hørende er hjelpeløse ute i den store verden, for eksempel demonstrert i NRKs serie høsten 2008 ”Den store reisen”, der tre norske familier besøker land i verden vi knapt kjenner med navn, og der språket er tilsvarende gresk. Døve nordmenn som reiser til slike land og møter døve fra dette landet vil ha minimale kommunikasjonsproblemer!
Har døve rettigheter?
VIDEO:
Døve barn har rett til barnehage, grunnskole og videregående skole med opplæring i og på tegnspråk og med flerspråklighet som det naturlige målet.
Retten til tegnspråktolk etter behov betyr at døve kan ta den utdanningen de har interesse og anlegg for etter videregående skole. I riktig gamle dager snakket man om at døve jobbet i de tre S-yrkene: skredder, skomaker og snekker. Etter andre verdenskrig var mange sysselsatt i industrien. I dag er det knapt skomakere og skreddere igjen i samfunnet, men fremdeles jobber det kanskje noen døve som snekkere? Døve jobber i dag i de fleste yrker, kanskje med unntak av taletelefonbaserte jobber. Holdningen til arbeidsgivere og bedrifter er det største hinderet for at døve skal få jobb, selvsagt kan døve gjøre et like godt arbeid som hørende.
Retten til tolk er omtalt annet sted, men trolig har Norge også verdens beste tegnspråktolketjeneste – retten til tolk er slått fast – men tilgangen til tolk er fortsatt problematisk, fordi det er utdannet for få tolker og fordi døve lar seg inkludere på stadig flere arenaer i samfunnet.
Norges Døveforbund kjemper for at døve som har behov for sykehjemsplass skal kunne få dette i et tegnspråklig miljø. Det finnes sykehjem med egen avdeling for døve i Oslo, Bergen og Trondheim. Det er mulig for andre kommuner å kjøpe plasser på disse sykehjemmene, men foreløpig er ikke dette sikret ved lov eller forskrift. Det er lett å forstå at en enslig døv plassert på et sykehjem der ingen kan tegnspråk vanskelig kan få noe verdig liv.
Døve har rett til tekniske hjelpemidler etter folketrygdloven. Det betyr at døve foreldre kan få barnevakt som vibrerer når barnet gråter eller er urolig, det finnes mange ulike vekkerklokker med vibrator, på samme måte som det finnes ulike typer av vibratorer eller lysblink som varsler dørklokken, telefonen eller brannalarmen. Har man nok hørselsrest er det mulig å få teleslynge i hjemmet. Det gis støtte til innkjøp av TV og mottakerutstyr som gjør det mulig å ta inn NRKs tegnspråkkanal, der mange programmer på NRK1 blir tolket til norsk tegnspråk. Har man merutgifter som følge av døvheten som overstiger grensen for særfradrag, kan man selvsagt kreve å få godkjent særfradrag på skattelikningen. Slike utgifter kan for eksempel være investering i TV-utstyr til de tolkete sendingene.
Hvilke goder har døvemiljøet?
VIDEO:
Norges Døveforbund har opprettet stiftelsen Ål folkehøyskole og kurssenter for døve i Hallingdal. Skolen er den eneste som inkluderer døve og hørende ungdommer i et tegnspråklig miljø. Kurssenteret har et rikt tilbud av tegnspråkkurs til foreldre og familie av døve og andre voksenopplæringskurs til døve selv.
Som tegnspråkyndig kan du nyte Teater Manus forestillinger. Den profesjonelle teatergruppen har gledet mange med klassikere av norske dramatikere som Henrik Ibsen, Ludvig Holberg, Jon Fosse så vel som av utenlandske dramatikere.
I Bispegaten i Trondheim finner du ”Døvemuseet” som byr på spennende og interessante utstillinger knyttet til døves liv og historie. Museet holder til i samme lokaler som tidligere Trondheim offentlige skole for døve, og i samme lokaler som Norges Døveforbund ble stiftet i 1918.
Slik kan vi fortsette å ramse opp goder som døve har og som de fleste andre ikke kjenner til. Likevel får vi ofte spørsmålet om det er vondt å være døv? Nei, det er ikke fysisk vondt i ørene hvis man er døv – men som døv får en selvsagt de samme plagene og sykdommene som hørende har. Døve går ikke til vanlig rundt og tenker på seg selv som døve, på mennesker som mangler noe. Tvert imot tenker man på alle de gode stundene man har, all den gleden man opplever og den styrken man kan hente ut av å være en del av en liten gruppe i samfunnet, en gruppe som tar vare på hverandre.
Er det da aldri vondt å være døv? Jo, det er vondt å være døv når man opplever uforstand fra storsamfunnet, fra hørende mennesker som har makt til å utestenge døve. Dette opplever døve foran TV-apparatet, der mangel på teksting og tolking gir en daglig påminning om at samfunnet slett ikke er for alle. Eller på kino sammen med gode hørende venner, når den norsktalende filmen ikke har tekst – og det ofte fordi filmprodusenten mener at teksting ødelegger den kunstneriske kvaliteten. Det er vondt å være døv når folk snakker over hodet på en, når beskjeder gitt i høyttaler ikke når den døve, når tilgjengeligheten i samfunnet blir så dårlig tilrettelagt at det gjør døve til tapere. Da er det vondt! Men det er jo noe som politikere, byråkrater og du og jeg kan gjøre noe med – og som Norges Døveforbund ser på som sin viktigste oppgave å rette på i målet om å få ett tilgjengelig samfunn for alle.
Hva med idrett for døve?
VIDEO:
Det er egne døveidrettslag i de største byene, lagene har medlemmer som er tunghørte, døvblitte og døve. Er en aktiv i døveidrettsmiljøet lærer en fort tegnspråk og en oppdager at gleden og humoren er den samme i døveidrettslagene som i andre idrettsklubber. De beste døve deltar også internasjonalt i konkurranser med døve fra andre land. Det er både EM, VM og Deaflympics (døveolympiade) – den siste avholdes hvert 4. år og neste vertskap er Taiwan i september 2009. For å delta i døveidretten må man ha et hørselstap som er større enn 55 db.
Jeg har hørt om egne døvekirker, er det riktig at slike finnes?
VIDEO:
Ja, det er egne kirker og menigheter for døve i Tromsø, Trondheim, Ålesund, Bergen, Stavanger og Oslo / Østlandet. Se mer informasjon på www.dovekirken.no
Hva er målet for opplæring av døve barn og unge?
De overordnede målene for opplæring av døve barn og unge er nøyaktig de samme som for alle andre barn. De er formulert i § 1-2 i opplæringsloven. For grunnskolen står det: Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.
Videre i samme paragraf står det at opplæringen skal ”fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar”, og at den skal ”leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket”. Videre skal det ”leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, […] mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen […], skal arbeide for å hindre at elevar […] kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar.”
Har døve barn og unge rett til å få en opplæring som er tilpasset deres nedsatte hørsel?
Ja. Prinsippet om tilpasset opplæring er viktig i norsk skole. § 1-3 i opplæringsloven sier: ”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven […].”
Har døve barn og unge noen spesielle rettigheter i forhold til opplæring?
Ja. Opplæringsloven regulerer disse rettighetene, som alle er avhengig av at det blir foretatt en sakkyndig vurdering på forhånd:
Før skolestart har de barna ”som har særlege behov for tegnspråkopplæring”, rett til det (§ 2-6 i opplæringsloven).
I grunnskolen har ”elevar som har teiknspråk som førstespråk eller som etter sakkunnig vurdering har behov for slik opplæring”, rett til ”opplæring i og på teiknspråk” (§ 2-6 i opplæringsloven). Kommunen kan bestemme at denne opplæringen kan gis et annet sted enn den skolen eleven sogner til.
I videregående opplæring har ungdommer ”som har teiknspråk som førstespråk, eller som etter sakkunnig vurdering har behov for slik opplæring”, to muligheter (§ 3-9 i opplæringsloven): Den ene muligheten er å velge videregående opplæring i og på tegnspråk i et ”teiknspråkleg miljø”, som defineres i loven som en skole som har et tilrettelagt tilbud i og på tegnspråk for hørselshemmede elever. Denne muligheten er begrenset til de utdanningsprogrammene og programområdene som disse skolene tilbyr, og deler av tilbudet kan gis ved hjelp av tolk. Den andre muligheten er å velge å bruke tolk i ordinære videregående skoler. En ungdom som benytter seg av rettighetene etter § 3-9, har også ”rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte” (§ 3-1 i opplæringsloven).
Det er i dag seks fylkeskommunale videregående skoler som er definert som ”tegnspråklige miljøer” etter § 3-9 i opplæringsloven:
Heimdal videregående skole i Trondheim
Hetland videregående skole i Stavanger
Nydalen videregående skole i Oslo
Sandefjord videregående skole i Sandefjord
Nordahl Grieg videregående skole i Bergen
Bodin videregående skole og maritime fagskole
Signo grunn- og videregående skole AS
Hvis en elev skal ha opplæring etter § 2-6 eller § 3-9 i opplæringsloven, får skolen tilført ekstra ressurser, blant annet for at det skal kunne ansettes tegnspråkkyndig pedagogisk personale, og for at eleven skal få mer undervisning enn andre elever (faget norsk tegnspråk kommer i tillegg til de fagene ikke-tegnspråklige elever har).
Det er verdt å merke seg at opplæringsloven ikke definerer begrepet førstespråk. Dersom vi bruker en vanlig definisjon av førstespråk som ”det eller de språket/språkene et barn lærer først i livet, gjerne før tre års alder”, vil det være rimelig å tolke loven slik at retten til opplæring i og på tegnspråk i grunnskole og videregående opplæring også gjelder for hørende barn av døve foreldre. Vi kjenner dessverre ikke til tilfeller der slike elever har fått tilbud om opplæring etter § 2-6 og § 3-9.
Kan det være en motsetning mellom retten til tilpasset opplæring og retten til opplæring i og på tegnspråk?
I prinsippet ikke, dette dreier seg om rettigheter, som ikke skal ”tres ned over hodene” på elevene. Kanskje er eleven tilkjent rett til opplæring i og på tegnspråk, men anses ut fra en vurdering av evner og forutsetninger å ha best utbytte av at bare deler av opplæringen gis på tegnspråk. Det finnes elever som ”følger § 2-6”, men som får så å si all opplæring på norsk talespråk, kanskje bare med unntak av faget norsk tegnspråk. Her kan det ligge en fare for at loven gir en ”rett til ressurser”, men at ”retten til språk” uthules. Det er derfor svært viktig at den sakkyndige vurderingen av elevens opplæringsbehov utføres grundig og av personer med kunnskap om hørselshemmedes situasjon, for eksempel at en elevs gode uttale av norsk talespråk ikke nødvendigvis vitner om at eleven er i stand til å fungere optimalt i et læringsmiljø som for det meste er enspråklig talespråklig.
Har døve barn og unge rett til spesialpedagogisk hjelp?
Ja. Døve elever ”som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet” (§ 5-1 i opplæringsloven), har samme rett til spesialundervisning som alle andre barn i tilsvarende situasjon. Og døve barn under skolepliktig alder ”som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp” (§ 5-7 i opplæringsloven), har rett til slik hjelp.
En litt spesiell variant av retten til spesialundervisning kan nevnes her: Elever som ikke anses som å oppfylle kriteriene for rett til opplæring i og på tegnspråk etter § 2-6 i opplæringsloven, kan likevel til en viss grad få tilgang til tospråklig opplæring ved at de får tilkjent rett til spesialundervisning i form av tegnspråkopplæring. Et slik tegnspråkopplæringstilbud vil imidlertid gå på bekostning av annen fagopplæring, da det vil måtte finne sted innenfor rammene av vanlig undervisningstid.
Er det flere døve enn hørende som har behov for spesialundervisning / spesialpedagogisk hjelp?
Vi har ikke nøyaktige opplysninger om dette. Men det er minst to grunner til at vi regner med at ja, det er relativt sett flere døve enn hørende som har behov for spesialpedagogiske tiltak: For det første er den medisinske årsaken til døvheten i en del tilfeller også årsak til andre funksjonsnedsettelser som gjør det mer sannsynlig at barnet har spesialpedagogiske behov (for eksempel synsnedsettelse eller nedsatte kognitive evner). For det andre er døve barn relativt mer utsatt enn andre barn fordi de i større grad er avhengige av valg tatt av voksne på deres vegne, for eksempel når det gjelder tilgang til god kommunikasjon, og dårlige valg her kan gå ut over deres læring.
Det er viktig å understreke at denne sannsynlige statistiske forskjellen mellom døve og hørende ikke må brukes som unnskyldning for å ha lave faglige og sosiale forventninger til det enkelte døve barn. De fleste døve barn har de samme utviklingsmuligheter både faglig og sosialt som de fleste hørende barn.
Hvordan kan døve barn lære tegnspråk?
Noen døve barn har foreldre eller andre eldre familiemedlemmer som bruker tegnspråk fra før. For dem er det å lære tegnspråk så å si like greit som det er å lære talespråk for hørende barn.
Men de fleste døve barn fødes inn i familier der alle andre er hørende og ingen kan tegnspråk når barnet fødes. For at disse barna skal få lære tegnspråk, er det nødvendig at storsamfunnet og lokalsamfunnet legger til rette for det ved å opprette passende opplæringstilbud, og at foreldrene på bakgrunn av sakkyndige råd velger å benytte seg av disse tilbudene.
I Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) er faget ”norsk tegnspråk” et sentralt fag for døve elever. Læreplanen forutsetter et nært samarbeid mellom dem som underviser i norsk tegnspråk og dem som underviser i norsk for døve og sterkt tunghørte. Det er nok store variasjoner fra skole til skole når det gjelder i hvilken grad man får til en slikt samarbeid. Noen døve barn som går på bostedsskolen det meste av tiden, får sin undervisning i faget norsk tegnspråk når de er på deltidsopphold på kompetansesenter. I en slik situasjon vil det være spesielt vanskelig å samordne undervisningen i de to fagene.
I Norge har vi verdens mest omfattende opplæringsprogram i tegnspråk for foreldre, ”Se mitt språk”. Foreldre som følger dette programmet, blir etter hvert i stand til å kommunisere bedre og bedre med det døve barnet sitt på tegnspråk. Men det er ikke rimelig å tro at foreldre som ikke kunne tegnspråk før barnet ble født, skal kunne utvikle tegnspråkferdigheter så raskt at de kan fungere som språkmodeller for barnet.
Hvordan kan døve barn lære å snakke norsk?
Mulighetene til å lære å snakke er avhengig av hvor sterk hørselsnedsettelsen er. Ikke minst i dag, da de aller fleste døve barn får cochleaimplantat og tunghørte barn får gode høreapparater, vil mange få en hørsel som er god nok til at barnet utvikler talespråk i samhandling med andre talespråkbrukere, uten spesiell opplæring. Det er likevel viktig å være klar over at barnet har en hørselsnedsettelse, og at det er lite som skal til for at barnet ikke lenger oppfatter det som sies. Det kan være at det er flere med i samtalen, at avstanden er stor eller synligheten dårlig mellom deltakerne, uvante dialekter, plutselige skiftninger i samtaleemne og mye annet. Spesielt hvis barnet selv har god uttale og i det hele tatt behersker talespråket godt, er det svært lett for talespråklige samtalepartnere å glemme hørselstapet og tro at barnet oppfatter alt som blir sagt.
Barn som ikke utvikler tale spontant, kan få hjelp med den talespråklige utviklingen. Det kan dreie seg om trening med spesialpedagog (gjerne audiopedagog eller logoped) på uttale (taletrening) eller oppfattelse av talespråk (lyttetrening, munnavlesningstrening). Treningsoppleggene kan være mer eller mindre systematiske og standardiserte. Noen vil være visuelt orienterte (for eksempel tale- og avlesningstrening ved hjelp av ”cued speech” eller andre systemer for visualisering av usynlige forskjeller mellom språklyder), mens andre legger vekt på å unngå visuell stimulering for å trene hørselen best mulig (for eksempel ”auditiv-verbal veiledning”/”AVT”). Avhengig av barnets alder vil de i større eller mindre grad kunne være lekpreget. Av andre tiltak for å lette talespråkutviklingen kan nevnes tilrettelegging av det fysiske miljøet (akustiske tiltak i lokaler der barnet befinner seg) og informasjon til hørende personer som er i kontakt med barnet om nyttige kommunikasjonsstrategier.
I faget ”norsk for døve og sterkt tunghørte” inngår både muntlig og skriftlig norsk. Det legges vekt på at taleferdigheter er avhengig av individuelle hørselsforutsetninger.
Hvordan kan døve barn lære å lese og skrive norsk?
Norsk skriftspråk bygger på norsk talespråk. Døve barn som har en hørsel som er god nok til å utvikle talespråk, kan bygge på dette talespråket når de skal lære å lese og skrive, på samme måte som hørende barn. Dersom hørselen er så sterkt nedsatt at barnet ikke utvikler talespråk, er det en stor utfordring for et barn å lære å lese. Da må barnet lære to ting samtidig: lesing, og et nytt språk. Lærere har ulike metoder til rådighet for å lære døve barn uten talespråkferdigheter å lese. Noen legger stor vekt på tale- og ”lyttetrening”, for at også disse barna skal kunne bygge leseferdighetene sine på et talespråklig grunnlag. Andre legger stor vekt på å bruke tegnspråk til å oversette og forklare skriftlige tekster, ”lesing på tegnspråkets grunn”. Det har lenge vært vanlig å legge stor vekt på at døve barn skal kunne bokstavene allerede før skolestart, som et best mulig grunnlag for leseopplæringen. Håndalfabetet blir da et viktig redskap når man skal lære hvordan ord staves.
Blir døve barn like flinke å lese og skrive som hørende barn?
Noen døve barn blir like flinke til å lese og skrive som de aller leseflinkeste hørende barna, og mange døve barn leser like godt som mange hørende barn. Men det er også en del døve barn som sliter med lesing og skriving. Det er altså store forskjeller i lese- og skriveferdighetene hos døve barn, og vi vet ikke nok om hvorfor det er slik. Døve barn knekker vanligvis lesekoden ganske raskt og er ofte flinke i rettskrivning, noe som kanskje skyldes at det tradisjonelt har vært lagt så stor vekt på tidlig bokstavinnlæring og bruk av håndalfabet. Men spesielt litt oppover i klassetrinnene har mange døve barn problemer med å forstå de tekstene de leser i skolebøkene. Dette har sannsynligvis sammenheng med at de har gått glipp av bakgrunnskunnskaper opp gjennom oppveksten fordi de ikke har oppfattet alt som har vært sagt på talespråk rundt dem. Når kunnskaper mangler, mangler også begreper, og dette hindrer utvikling av et rikt og hensiktsmessig ordforråd. Dersom du opplever problemer med å forstå det du leser, kan det lett gå ut over motivasjonen. Når lesing oppleves som vanskelig, blir det også kjedelig, du leser mindre og mindre, og resultatet er at du går glipp av den kunnskapen om verden og livet som er å finne i skriftlige tekster. Dette kan bli en ”ond sirkel” som fører til at den døve eleven blir hengende stadig lengre bak mange av sine hørende klassekamerater, både i leseferdigheter, skriveferdigheter, og ofte også i kunnskapsnivå i de ulike fagene. For noen vil spesialundervisning være en utvei.
For å forebygge slike problemer, som burde være ganske unødvendige i de fleste tilfeller, er det viktig at også døve barn fra ung alder får rik tilgang til å oppleve og erfare verden. De vil ofte ha fordel å kunne bearbeide inntrykk og dele erfaringer på tegnspråk, slik at hørselsnedsettelsen ikke begrenser læringsutbyttet. Dermed kan vi si at god tilgang til et rikt tegnspråkmiljø er bra, ikke bare for å utvikle tegnspråkferdigheter til bruk i muntlig kommunikasjon med andre, men også for å utvikle kunnskaper og begreper som igjen setter barnet bedre i stand til å bli en god leser og skriver. Forskning fra USA og andre steder tyder på at under ellers like betingelser er døve barn som behersker et tegnspråk godt, gjennomsnittlig sett bedre lesere enn døve barn med svakere tegnspråkbakgrunn.
Hvordan kan døve barn lære engelsk?
Akkurat som norsk talespråk er også engelsk talespråk lettere å lære for den som har en brukbar hørselsrest. Og når det gjelder engelsk skriftspråk, gjelder mye av det samme som er sagt under spørsmålet om utvikling av lesing og skriving på norsk. I Norge stifter døve barn, i tillegg til dette, bekjentskap med et nytt tegnspråk i engelsktimene. For å la også døve barn oppleve det å lære seg et fremmedspråk som er fullt tilgjengelig for sansene, er mye av engelskfaget på de første årstrinnene fokusert på britisk tegnspråk, eller et annet tegnspråk fra et land der engelsk er det dominerende tale- og skriftspråket. Etter hvert som eleven blir eldre, blir mer og mer av arbeidet i engelskfaget fokusert på engelsk skriftlig, og til eksamen i 10. klasse er det bare engelskferdighetene som prøves, ikke ferdighetene i det ”fremmede” tegnspråket.
I læreplanverket er det en egen læreplan i faget ”engelsk for døve og sterkt tunghørte”.
Kan døve barn lære musikk?
Avhengig av den enkeltes hørsel og av egenskaper ved musikken er det mange døve som har glede av musikk, og tradisjonelt har musikkaktiviteter ofte vært brukt i ulike pedagogiske opplegg for døve, for eksempel i lyttetrening. Teoretiske sider ved musikkfaget som musikkhistorie og musikk og samfunn kan døve elever også til en viss grad forholde seg til. Men det kan nok være begrenset hvor mye en døv elev kan få ut av å følge ordinær undervisning i faget musikk sammen med hørende elever. I læreplanverket er det derfor et eget fag, ”drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte”, som erstatter musikkfaget for hørende elever.
Hvordan kan døve barn lære matematikk og andre fag?
I utgangspunktet kan døve barn lære både matematikk og andre fag på mer eller mindre samme måte som hørende barn, hvis de bare får den samme tilgangen til kommunikasjon i klasserommet. Døve elever har derfor rett til å få undervisningen i alle fag på tegnspråk.
I læreplanverket er det ikke egne læreplaner for døve og sterkt tunghørte i andre fag enn norsk tegnspråk, norsk, engelsk og drama og rytmikk.
Hva med døve barn med foreldre som snakker et annet talespråk enn norsk?
I prinsippet er det ingenting i veien for at et barn kan vokse opp som både tre- og firespråklig. Dette gjelder døve så vel som hørende barn. I praksis kan det være vanskelig å sikre en god tilpasset opplæring i alle språkene. Stikkord her er vanskeligheter med tilgang til gode språkkyndige lærere, og utfordringer i samarbeidet mellom skole og hjem der kulturforskjellene er merkbare.
Hvordan skal vi vite hva som er best – å gå på døveskole eller bostedsskole?
Dette er et spørsmål som i en årrekke har vært debattert intenst blant fagfolk, interesseorganisasjoner og foreldre. Tradisjonelt var det spesialskolen for døve som ble ansett som den eneste rimelige skoletilhørighet for en døv elev. Dette har endret seg i løpet av den siste generasjonen. I dag går mange døve elever på bostedsskolen og kommer til døveskolen/kompetansesenteret på deltidsopphold et par ganger i året. Det er nok flere årsaker til denne utviklingen, og noen av dem er økt negativt fokus på internatinstitusjoner (avdekking av overgrep med mer), styrking av lokal tegnspråkkompetanse (særlig gjennom foreldreopplæringsprogrammet ”Se mitt språk”, men også gjennom kompetansehevingsprogrammet for lærere på 1990-tallet), forbedring av hørselsteknologien (cochleaimplantat og bedre høreapparater) og annen teknologisk utvikling som gjør døves kommunikasjon lettere (SMS, chat, bildetelefon…).
Enkelt sagt er et av døveundervisningens vanskeligste dilemmaer at døve barn har behov både for å vokse opp hjemme hos mor og far og for å vokse opp i et rikt og stimulerende tegnspråkmiljø. I et spredtbefolket land er det ikke så veldig mange som bor i nærheten av en døveskole, og i praksis er det heller ikke alle familier som kan bryte opp fra sitt lokalmiljø og flytte til et sted der det er en døveskole. I og med at opplæring i og på tegnspråk ble innført som en individuell rett i 1997, gjorde Norge et ambisiøst forsøk på å gjøre det mulig å møte begge behovene. I dag finnes det en lang rekke ulike løsninger for døve barns skoletilhørighet. Noen har valgt å gå heltid på en spesialskole for hørselshemmede, noen har valgt å få all sin opplæring på bostedsskolen. Mange går for det meste på bostedsskolen, men kommer på deltidsopphold på døveskolen/kompetansesenteret noen uker i året (ofte fire uker, men det er åpnet for inntil tolv uker). Det gjøres et stort arbeid for å samordne deltidsukene med de ukene foreldrene skal få tegnspråkopplæring i ”Se mitt språk” programmet. For mange elever er det også en tredje skole med i bildet, kanskje en annen skole i fylket som fungerer som møteplass for de tegnspråklige elevene i omkringliggende kommuner. Noen har delte skoleløsninger med mer hyppige skifter, for eksempel én eller to dager på bostedsskolen og resten av uka på døveskolen, eller omvendt. Det foregår også samarbeidsprosjekter mellom døveskoler og geografisk nærliggende bostedsskoler. Det gjenstår å finne ut mye om hva som skal til for at en døv elev skal oppleve sammenheng og identitet i en skolegang fordelt på flere ulike skoler.
Hvordan kan tospråklig opplæring foregå i en bostedsskole der det bare er én tegnspråklig elev?
Det finnes få sentrale føringer for hvordan skoledagen bør legges opp for en gruppe elever i en bostedsskole hvorav én skal ha opplæring etter læreplanene for døve og sterkt tunghørte, mens de øvrige skal ha opplæring etter de vanlige læreplanene. Resultatet er at det finnes mange lokale løsninger. I mange klasserom er det to lærere, hvorav den ene i en gitt time fungerer som tolk mellom norsk og norsk tegnspråk. Denne ”tolken” har en rolle i kommunikasjonen som ikke er helt fastlagt, og det ser ut til at ulike tolkende lærere løser sin oppgave ulikt med hensyn til om de legger seg nær en profesjonell tolkerolle, som ideelt sett kun formidler mellom språkformer, eller nær en lærerrolle, som tar en pedagogisk rolle vis-à-vis den tegnspråklige eleven. Noen skoler har ansatt profesjonelle tegnspråktolker. Det vises her til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets presisering i Tegnspråk som førstespråk – veiledning fra 1996, punkt 2.1: ”Det gjøres oppmerksom på at opplæring gjennom tolk ikke vil være tilpasset opplæring eller opplæring i tegnspråk. Døvetolken kan bare bidra til å oversette til tegnspråk det som sies på norsk.”
Helge Herland. Tidligere Redaktør Døves Tidsskrift, NDF.
Dette området tar for seg de utfordringene som omfatter døve som kommer inn under definisjonen døvblitte.
Her vil du finne mange spørsmål og svar som døvblitte er opptatt av i hverdagen.
Har du ytterligere spørsmål så send oss en mail.
Døvblitt, hva så?
VIDEO:
En stor gruppe mister hørselen helt eller delvis som voksne. Disse kaller vi for døvblitte. Egentlig er det få som mister hørselen helt, de fleste har en hørselsrest som man kan utnytte sammen med høreapparat eller cochleaimplantat (CI). Men hørselstapet trenger ikke være så stort før en får problemer med kommunikasjonen i samvær med andre. Ofte går det greit i samtaler på tomannshånd, men i gruppesamtaler og i selskapslivet blir det ofte verre.
Vi har inntrykk av at hørselssentralene ved de største sykehusene informerer godt om de tekniske og medisinske sidene ved å miste hørselen. Det sosiale aspektet vektlegges mindre.
For de fleste er det et sjokk å miste hørselen, enten det skjer plutselig eller gradvis. Det er tøft å erkjenne at man ikke lenger klarer seg så godt i samtaler med andre. Det er selvsagt en naturlig reaksjon, det er naturlig å sørge, det er naturlig å bli sint, det er naturlig å bli fortvilet, det er naturlig å gråte – og mange blir deprimerte og får en psykisk reaksjon som krever faglig hjelp. Men så finnes det alltid en vei videre.
Våre råd til døvblitte
Første råd:
Ikke hør på myter fra de som tror de vet hvordan det er å miste hørselen. Ikke tro at legene vet så mye om døvblitte eller om kommunikasjon for døvblitte. Ta heller imot råd fra oss som har opplevd det samme. Vi som selv har mistet hørselen er eksperter og kan gi de beste råd til andre som mister hørselen.
Andre råd:
Ikke tro at du som døvblitt alene kan ta ansvaret for kommunikasjonen. En vellykket kommunikasjon er avhengig av to parter. Når hørselen ikke strekker til har familien, arbeidskolleger og venner en felles utfordring. Både de og den døvblitte må lære seg en annen måte å prate sammen på.
Kommunikasjon
Å lære munnavlesning er grunnleggende, men glem alt du har hørt om at døve og døvblitte munnavleser alt som sies, slikt skjer bare i eventyrene og i kriminalromanene. Noen mennesker har naturlig fått ansikter og munnbevegelser som er lette å oppfatte (avlese) om de snakker litt saktere enn vanlig – og hvis de passer på at det hele tiden er toveis kommunikasjon. Døvblitte liker ikke at andre holder lange enetaler, der en blir «tvunget» til å nikke ja-ja, men likevel egentlig ikke forstår så mye av det som sies. Det letteste er om den døvblitte får styre samtalene.
På lang avstand er det umulig å munnavlese, passelig avstand er en til to meter og pass på at den døvblitte ikke blir blendet av sol eller skarpt lys.
Men munnavlesning alene er vanskelig og svært slitsomt. Og evnen til å munnavlese er like skjevt fordelt som evnene til å mekke bilmotorer, løse matematiske likninger, lage mat og lese historiske bøker. For eksempel. Dessuten: mange ord ser like ut på munnen, slik at faren for misforståelser er stor. Mange snakker dessverre med dårlige munnbevegelser, og bart og skjegg kan forstyrre for munnen.
Det er derfor mange år siden døvblitte i Norge forsto at de var tjent med et system som støtte for munnavlesningen. Fra Danmark prøvde en på 1980-tallet å importere noe som het «munn-hånd-systemet» (MHS). I det systemet holder man den ene hånden knyttet like under haken og så har man ca 20 forskjellige hånd- og fingerstillinger som markerer konsonantene i talespråket. Vokalene blir ikke markert, fordi det er lettere å munnavlese a-e-i-o enn b-p-m osv. Talespråket og MHS brukes sammen. Systemet fikk aldri skikkelig innpass i Norge fordi de fleste mener at norsk tegnspråk eller elementer fra norsk tegnspråk er en mye bedre løsning. Noen bruker et system der de markerer første bokstav i hvert ord med håndalfabetstillingen for første bokstav i ordet, men også det er en slitsom form for kommunikasjon.
For mange eldre døvblitte er den sikreste formen for kommunikasjon at en skriver det en vil si til dem – eller at man kombinere tydelig tale med å skrive litt innimellom. Det er fint å skrive når man står fast i samtalen. Vi får stadig flere folk som skriver godt, men som sjelden tenker på at det er en utmerket måte å meddele seg sikkert på overfor døvblitte. Har en med seg penn og papir, mobiltelefon eller en PC i samtaler med døvblitte så viser man også tydelig at man tar sin del av ansvaret for samtalen, da slapper de fleste døvblitte mer av. Jo mer avslappet en er, jo mindre en binder seg, jo lettere blir det å få til en god samtale.
Sats på tegnspråk!
Man må ikke gå i fellen (som mange leger gjør) og tro at norsk tegnspråk består av rotete fekting med armene, store grimaser og noe helt «døvstumt» noe. Og du må ikke la gamle, negative holdninger til det å bruke kropp og hender i kommunikasjonen få ødelegge for åpning av stengte samtaledører. I Spania og Italia er det ingen som reagerer på at folk bruker tegnspråk offentlig, i Norge er det fremdeles noen – men den gruppen er blitt stadig mindre de siste årene.
I Norge er det like mange måter å bruke norsk tegnspråk på som det er brukere av språket. Alle har sin spesielle språkstil. Det er ikke lenger slik at bare de som er født døve og som har gått på døveskole bruker tegnspråk. Veldig mange tunghørte og døvblitte har også lært det – og selvsagt er det mange med normal hørsel som behersker språket.
Vi kan tenke oss en lang vannrett linje, på den ene yttersiden av ”linjen” plasser vi norsk talespråk – på den andre siden plasser vi norsk tegnspråk. De fleste brukerne av tegnspråk beveger seg langs ”linjen” avhengig av situasjonen de er i og spesielt hvem de prater med. Det sentrale er å forstå hverandre og legger man godviljen til kommer man langt.
Lærer man seg norsk tegnspråk har man igjen fått en fullgod kommunikasjon og med muligheter for å bruke statens tolketjeneste. Unge, og da mener vi alle de som føler seg unge i sinnet, bør satse på å lære seg norsk tegnspråk. Det vil bli en stor berikelse for livskvaliteten.
I norsk tegnspråk bruker en hender, kropp, ansikts- og munnbevegelser. I bruk av et godt norsk tegnspråk bruker en ikke samme setningsoppbygning som på norsk talespråk. Det er derfor et spennende språk å lære.
Noen beveger seg bortover på tegnspråklinjen og bruker mer norsk setningsoppbygning sammen med tegn. Andre igjen bruker konsekvent tegn og talespråk sammen, veldig mange døvblitte gjør det. Dette systemet har mange navn: Tegn og tale, tegn som støtte til munnavlesningen, norsk med tegn til, tale med tegnstøtte og liknende. Det viktigste er at man selv velger den kommunikasjonen som passer best, men samtidig må vi understreke:
Du mister ingenting ved å lære norsk tegnspråk!
De som lærer norsk tegnspråk vil også beherske de andre formene for tegnkommunikasjon. Hvilke kommunikasjonsform en bruker er avhengig av hvem man snakker med hvor, altså en situasjonsbestemt kommunikasjonsform.
Artikkelforfatteren mistet hørselen 19 år gammel. Legene på hørselssentralen ga det rådet at hvis jeg lærte tegnspråk ville jeg miste stemmen min, en grusom skjebne for en bergenser! I 6 år klarte legene å skremme meg bort fra tegnspråk. Dette er 37 år siden, men mange leger gir samme råd fremdeles i 2008! Jeg kan berolige noen og kanskje skuffe andre: jeg har min gode bergensdialekt i god behold.
Når en bruker norsk tegnspråk bruker en ikke talespråk. For hvorfor skal man bruke stemmen til en som ikke hører den? Og så er det slik at munnbevegelsene ofte blir så mye tydeligere når stemmen blir borte. Selvsagt er det vanskelig å kutte ut stemmen i begynnelsen, men det blir en treningssak. Så kan man slå av og på stemmen etter hvem man snakker med! Det er jo genialt.
Det er nå mange får motforestillinger mot tegnspråk. Skal vi ikke bruke stemmen, det er jo unormalt, tenker de fleste! Ja, kanskje det – men er det viktigere å være såkalt normal enn å ha en kommunikasjonskanal som fungerer hundre prosent? Og igjen dette med situasjonsbestemt kommunikasjon. For en døvblitt er det selvsagt naturlig å bruke talespråk til familie og gamle venner, men så blir det like naturlig å bruke tegnspråk til nye døve og døvblitte venner. For familie og nære venner av døvblitte må det være en befrielse å slippe å bruke stemmen til den døvblitte på bussen, toget og andre steder der en gjerne vil samtale uten at mange folk rundt kan følge med på samtalen. Folk har lett for å heve stemmen til døvblitte og det er jo ikke alt man vil kringkaste til alle og enhver. Mange døvblitte har stor glede av å synge og det må de selvsagt fortsette med, men kanskje helst til privat bruk. For uten god hørsel er det naturlig om sangstemmen ikke er like god som før, men for mange er vel dette et luksusproblem i forhold til kommunikasjonsutfordringene.
Konklusjon
Det er viktig å være ydmyk overfor en som har mistet hørselen, og også overfor de pårørende. Begge parter står foran store utfordringer. Det er en hard skjebne å miste hørselen. Men det finnes en vei ut av kommunikasjonsvanskene. Hørselstekniske og medisinske hjelpemidler fokuserer ikke vi så mye på her, der har sykehus og hjelpemiddelsentralene god ekspertise. Vår kjepphest er kommunikasjonen. For en stor gruppe døvblitte vil skriftlig kommunikasjon være det beste, men for veldig mange kan norsk tegnspråk være løsningen. Vi lærer oss greit engelsk, tysk, fransk, spansk osv om vi bare er motiverte nok. Da må ikke uforstand og negative holdninger hindre døvblitte og deres omgangskrets å lære norsk tegnspråk. Saken ligger like mye i omgangskretsen som i den døvblittes hender. Våg å tørre!
Hvor mange døvblitte er det i Norge?
Vi regner med at det er ca 4.000 døvblitte i Norge, men så er det flere hundretusen som hører dårlig og det er vanskelig å sette en eksakt grense mellom hvem som er døvblitte og hvem som er tunghørte. Mange har et gradvis hørselstap gjennom flere år frem til de en dag hører så dårlig at de sliter med å oppfatte talespråk.
Hvem er døvblitte?
Vi definerer ofte en døvblitt person som en som har mistet hørselen helt eller delvis som voksen og som selv med hørselsteknisk utstyr har problemer med å oppfatte talespråk – spesielt i gruppesamtaler.
Hvor er det kurs for døvblitte?
Både Ål folkehøyskole og kursesenter for døve i Hallingdal og Statpeds kompetansesentre har tilbud om kommunikasjonskurs for døvblitte og pårørende. Det er kurs der reise- og oppholdsutgifter blir dekket av NAV (trygdekontorene). E-postadresser: www.al.fhs.no – www.statped.no
Har jeg rett til tolk?
Ja, alle med et så stort hørselstap at de ikke oppfatter talespråk godt nok har rett til tolkehjelp etter behov. Det gjelder til situasjoner både i arbeidsliv, familieliv og til fritidsaktiviteter. Tolketjenesten er gratis for brukerne og en bestiller tolk fra tolketjenestene som finnes ved de lokale Hjelpemiddelsentralene. Det er viktig å vite at en kan få tolking både skriftlig (på billedskjerm), som tegn til tale eller som norsk tegnspråk.
Er det egne foreninger for døvblitte?
Norges Døveforbund (NDF) har 24 lokale foreninger og mange medlemmer som er døvblitte. Noen av foreningene har egne grupper for døvblitte. (www.ndf.no). Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) har lokalforeninger i nesten alle kommuner, de har også mange døvblitte medlemmer (www.hlf.no). Forskjellen på de to organisasjonene er at NDF vektlegger tegnspråkkommunikasjon, mens HLF vektlegger talespråklig kommunikasjon. Begge organisasjonene kan tilrettelegge møter med skrivetolking.
Sonja Erlenkamp. Professor i tegnspråk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag
Odd-Inge Schrøder. Førsteamanuensis ved Universitet i Oslo
Under dette emnet vil du finne utfyllende informasjon om mange aspekter ved tegnspråket – utformet som spørsmål og svar. Hvis du ikke finner svar på den informasjonen du har behov for – eller trenger tilleggsopplysninger, så send oss en mail.
Innledning
VIDEO:
Hva er norsk tegnspråk?
VIDEO:
Norsk tegnspråk er et genuint norsk språk som brukes av flere tusen døve og hørende som et førstespråk. Norsk tegnspråk blir ofte omtalt forenklet som «tegnspråk» og har sin egen grammatikk og sine egne uttrykksmåter som skiller seg fra norsk. Språket er gestuelt-visuelt, dvs. at tegnspråklige uttrykk er basert på bruk av hender, ansiktsuttrykk og kroppsholdning og blir oppfattet gjennom synet. Som alle språk gjenspeiler også norsk tegnspråk kulturen, identiteten og historien til sine brukere.
Litteratur:
Malmquist, Ann Kristin og Mosand, Nora Edwardsen (1996): Se mitt språk! Språkbok – en innføring i norsk tegnspråk. Bergen : Døves Forlag.
Erlenkamp, Sonja (2001-): LURT- lærings- og undervisningsmateriale relatert til tegnspråk. Nettbasert lærebok i tegnspråkteori. http://lurt.alt.hist.no
Norsk tegnspråk oppstod opprinnelig døve seg imellom og fikk da spesielt viktige utviklingsimpulser på de forskjellige døveskolene rundt omkring i landet. Dessverre har vi ikke mange kilder fra tiden norsk tegnspråk etablerte seg i landet, men senest fra og med stiftelsen av den første døveskolen i Norge, det såkalte «Døvstummeinstituttet i Trondhjem» i 1825, sies det at norsk tegnspråk har eksistert i en eller annen form.
Når man skal snakke om brukere av tegnspråk uavhengig av hørselsstatus (det finnes hørende som er tegnspråklige) kan man bruke begrepet «tegnspråklige».
Litteratur:
Schröder, Odd-Inge (1993): Introduction to the history of Norwegian Sign Language. I: Fischer, Renate; Lane, Harlan (red): Looking back. A reader on the history of deaf communities and their sign languages. (International Studies on Sign Language and Communication of the Deaf; 20) Hamburg : Signum, s. 231-248
Hvorfor er ikke tegnspråk internasjonalt?
VIDEO:
På lik linje som talespråk som norsk, engelsk, spansk eller kinesisk har tegnspråkene utviklet seg naturlig i de forskjellige landene. Dette betyr at ingen har satt seg ned og laget tegnspråk, men tegnspråkene har blitt til over tid overalt der døve kom sammen og fikk mulighet til å bruke visuell kommunikasjon. Siden språk også er uttrykk for kultur, historie og levemåter hos sine brukere vil forskjellige språk utvikle seg forskjellig. Det språklige mangfoldet gjenspeiler det kulturelle mangfoldet og mangfoldet i levemåter. Når man bor i ørken kan det være viktig å snakke om kameler på en mye mer detaljert måte enn man har behov for ellers. På samme måte har norsk flere ord for forskjellige typer nedbør (sludd, isregn, regn, snø) enn man ville ha behov for i en ørken.
Schrøder, Odd-Inge (1989): Likheter og ulikheter mellom norsk og pakistansk tegnspråk. I: Døves Tidskrift. (Bergen).
Hadde det ikke vært en fordel om tegnspråk var internasjonalt?
VIDEO:
Det er en tanke som er lett å falle for, men av samme grunn som talespråklige foretrekker å beholde sitt eget språk og ikke gi det opp slik at alle kan snakke engelsk eller kinesisk seg imellom vil døve beholde sine egne tegnspråk. Språk er identitet og knyttet til kulturen og naturen vi lever i. Både levevilkår og levemåter er nokså ulike på forskjellige steder på vår planet og vår kultur, historie og også vårt språk gjenspeiler dette. Derfor har vi forskjellige språk i verden og tegnspråkene er intet unntak.
Har norsk tegnspråk dialekter?
VIDEO:
Svaret er ja. Dessverre vet vi ikke så mye om de forskjellige dialektene ennå, siden de ikke er dokumentert ennå. Men i grove trekk kan man si at de forskjellige døveskolene som har eksistert forskjellige steder i landet har bidratt til utvikling av lokale varianter av norsk tegnspråk som kan betegnes som dialekter. Høsten 2008 skal det påbegynnes innsamling av dialekttegn fra Bergen, Stavanger, Trondheim og Oslo i regi av FONTS (forening for norsk tegnspråk:http://norsktegnspraak.no)
Kan man snakke norsk og norsk tegnspråk samtidig?
VIDEO:
Svaret er nei. Siden norsk tegnspråk er et visuelt språk som baserer seg på synet og norsk talespråk er et auditivt språk, dvs. det baserer seg på hørselen, er det lett å tro at man kan snakke begge språkene samtidig. Imidlertid har norsk tegnspråk og norsk forskjellige oppbygginger (grammatikk) som gjør det umulig å bruke begge språkene samtidig. Den norske ordstillingen og rekkefølgen av tegn på NTS er for eksempel ikke helt lik. Også måten man bøyer ord på er forskjellig fra måten man modifiserer tegn på. Men det finnes likevel blandingsformer av norsk og norsk tegnspråk. Det er imidlertid kommunikasjonsformer som ikke ivaretar begge språkene, men som går utpå å forenkle deler av minst ett av språkene.
Litteratur:
Vogt-Svendsen, Marit (1987): Tegnspråk og norsk og blandingsformer av de to språkene. I: Spesialpedagogisk artikkelserie. Hosle: Statens spesiallærerhøgskole.
Hva er en blandingsform?
VIDEO:
En blandingsform er en kommunikasjonsform som oppstår ved å kombinere trekk av to forskjellige språk. Det er viktig å vite at man ikke kombinerer to språk, men TREKK av begge to. Dette betyr at minst ett av språkene er kun i forenklet form å finne i blandingsformen.
Vi finner blandingsformer av språk både mellom to talespråk, to tegnspråk og et talespråk og et tegnspråk. Vi skal videre fokusere på den siste type blandingsform.
Vi kan skille videre mellom følgende kjente blandingsformer mellom norsk og NTS:
tegnspråknorsk
tegn og tale
tegn til tale
TSS (tegn som støtte)
NMT (norsk med tegn)
Litteratur:
Vogt-Svendsen, Marit (1987): Tegnspråk og norsk og blandingsformer av de to språkene. I: Spesialpedagogisk artikkelserie. Hosle: Statens spesiallærerhøgskole.
Hva er forskjellen mellom NTS, TSS, tegn til tale og andre blandingsformer? Er blandingsformer også tegnspråk?
VIDEO:
Når det gjelder blandingsformer bør man skille mellom kunstige blandingsformer og naturlige blandingsformer. Kunstige blandingsformer er systemer som ikke oppstår naturlig i kommunikasjonen, men som blir bevisst tatt i bruk for spesielle formål. Tegnspråknorsk er/var en slik blandingsform som hadde som formål å visualisere norsk for døve barn. Utgangspunktet for tegnspråknorsk er norsk og tegnspråknorsk følger i grammatikk og i stor grad også i ordforråd norsk. Tegnspråknorsk har ikke oppstått på naturlig måte, det består av en rekke konstruerte tegn for norske ord og regler. Til og med den grammatiske bøyningen i norsk har blitt forsøkt visualisert i tegnspråknorsk. Tegnspråknorsk ble mest brukt på 70 og 80 tallet.
Tegn og tale er derimot en blandingsform som oppstår som oftest naturlig i situasjoner der man har behov for å bruke både norsk og tegnspråk og bærer grammatiske trekk av begge språkene. De som bruker tegn og tale er vanligvis veldig kompetente i begge språkene (norsk og norsk tegnspråk) og blander ut ifra naturlige behov. Det kan være fordi kommunikasjonssituasjonen krever en blandingsform, men noen ganger føles det å blande språk for en språkbruker med høy kompetanse i begge språkene helt naturlig. At språkbrukere blander mellom to språk de behersker godt kalles også «kodeveksling» og det forekommer også mellom to talespråk. Tegn til tale, TSS og NMT er systemer hvor tegnene fra norsk tegnspråk og delvis egen konstruerte tegn brukes ved siden av norsk. Tegn til tale blir for eksempel brukt av barn med forskjellige utviklingsproblemer som en kommunikasjonsstøtte, TSS blir brukt av blant annet døvblitte og NMT er et nytt begrep som har oppstått de siste årene innen Statpedsystemet og da spesielt i forhold til barn med hørselshemmning.
Litteratur:
Vogt-Svendsen, Marit (1987): Tegnspråk og norsk og blandingsformer av de to språkene. I: Spesialpedagogisk artikkelserie. Hosle: Statens spesiallærerhøgskole.
Har norsk og norsk tegnspråk samme grammatikk?
VIDEO:
Svaret er nei. Norsk og norsk tegnspråk har forskjellige måter å uttrykke ting på også gjennom grammatikken. For eksempel brukes ordstilling og tegnstilling ulik for å uttrykke sammenheng i teksten. Norsk er et språk hvor ordstillingen er avgjørende for å forstå hvem som gjør hva med hvem. Sier jeg for eksempel «hunden jager katten» betyr det det motsatte av «katten jager hunden» selv om ordene er de samme. Norsk tegnspråk bruker også tegnstillingen sin for å skape sammenheng i en tekst, men er mer fleksibelt enn norsk og tegnstillingen brukes for eksempel for fremheve temaer i teksten. I norsk tegnspråk brukes det andre måter å markere hvem som gjør hva mot hvem. Ett eksempel (av flere) er å lokalisere de involverte partene i tegnrommet (for eksempel katten og hunden) og sette handlingen i forhold til de to lokaliseringene.
Litteratur:
Malmquist, Ann Kristin and Mosand, Nora Edwardsen (1996): Se mitt språk! Språkbok – en innføring i norsk tegnspråk. Bergen: Døves Forlag.
Erlenkamp, Sonja (2001-): LURT- lærings- og undervisningsmateriale relatert til tegnspråk. Nettbasert lærebok i tegnspråkteori. http://lurt.alt.hist.no
Schröder, Odd-Inge (2006): Likt og ulikt – innføring i forskjeller mellom norsk og norsk tegnspråk. I: Jørgensen, Sissel Redse; Anjum, Rani Lill (red): Tegn som språk : en antologi om tegnspråk. Oslo : Gyldendal, s. 79-101
Har norsk og norsk tegnspråk samme ordforråd?
VIDEO:
Når man lærer et nytt språk oppdager man etter hvert at dette nye språket har ord som man ikke kan oversette til bare ett ord i sitt eget morsmål. Samtidig vil det noen ganger være vanskelig å finne ord i det nye språket som tilsvarer ord man kjenner fra sitt eget morsmål. Dette har å gjøre med at ulike språk har ulike ordforråd. Heller ikke ordforrådet på norsk samsvarer helt med tegnene i det norske tegnspråkets tegnforråd. Selv om det finnes en del overlappinger finnes det også en del tegn som ikke samsvarer med noen norske ord og omvendt.
Dette gjelder for eksempel munnstillinger i tegn. Norsk tegnspråk har lånt en del munnstillinger fra norsk. Dette betyr at munnstillingene i norsk tegnspråk ofte ligner på hvordan munnen ville se ut når man uttaler et norsk ord. Imidlertid har en del av disse lånte munnstillingene fått sin egen betydning i norsk tegnspråk og ser heller ikke alltid nøyaktig ut som et norsk ord.
For eksempel det norske ordet ‘skyld’ betyr noe annet og brukes på en annen måte enn tegnet med munnstillingen SKYLD.
Vi finner også forskjeller i ordforrådet/tegnforrådet som ikke er knyttet til munnstillingen. Det norske ordet ‘fordel’ for eksempel oversettes til tegnspråk gjerne med tegnet PÅ som har en bredere betydning enn ‘fordel’.
Litteratur:
Malmquist, Ann Kristin and Mosand, Nora Edwardsen (1996): Se mitt språk! Språkbok – en innføring i norsk tegnspråk. Bergen : Døves Forlag, pp 116-133.
Erlenkamp, Sonja (2001-): LURT- lærings- og undervisningsmateriale relatert til tegnspråk. Nettbasert lærebok i tegnspråkteori. http://lurt.alt.hist.no)
Kan jeg oversette mellom tegnspråk og norsk ord for ord?
VIDEO:
Svaret er nei. Noen ganger vil man oppleve at man kun trenger ett tegn for å oversette en hel norsk setning som består av flere ord. Noen ganger vil man oppleve at man trenger flere tegn for å omskrive betydningen av ett norsk ord. Som beskrevet i spørsmålet «Har norsk og norsk tegnspråk samme ordforråd», er det norske ordforrådet og tegnforrådet såpass forskjellige at en ord -for – ord oversettelse ikke er mulig uten at man mister en del av språkets uttrykk eller risikerer å produsere komiske ytringer. Dette er helt vanlig for oversettelse mellom alle språk og tegnspråkene er intet unntak.
I tillegg bør man passe seg for noe som kalles «falske venner» innenfor språkvitenskapen. Når man sammenligner to språk som engelsk og norsk vil man fort oppdage at de har ord som ligner i utseende/uttalelse på hverandre, men som ikke betyr det samme. Slike sammentreff hvor to ord i to ulike språk ligner såpass mye på hverandre i det ytre er det lett å tro at de også betyr det samme, kalles i språkvitenskap «falske venner».
Et eksempel på det er det norske ordet ‘termin’ som betegner datoen en baby er forventet å fødes. Termin betyr på tysk derimot det samme som ‘timeavtale’.
Hva er taktilt tegnspråk?
VIDEO:
Taktil kommunikasjon er nødvendig når synet ikke er tilstrekkelig til å bruke tegnspråk eller munnavlesing. Taktilt tegnspråk er brukt av døvblind(blitte) som i utgangspunktet har norsk tegnspråk som ett av sine språk. Siden norsk tegnspråk er et visuelt språk kan det ikke brukes uten tilpassninger av døvblinde. Når en døv tegnspråkbruker blir blind vil tegnspråket vedkommende bruker gjennomgå forandringer for å kunne brukes taktilt. Tegnspråket blir da ikke oppfattet gjennom synet med gjennom den taktile sansen (følelsene i hudoverflaten) og den kinestetiske sansen (følelsene i muskulatur / ledd). Tilpasningene i tegnspråket skjer på en slik måte at de visuelle uttrykksmåtene i norsk tegnspråk blir tilgjengelig taktilt.
Litteratur:
Raanes, Eli 2006: Å gripe inntrykk og uttrykk : interaksjon og meningsdanning i døvblindes samtaler : en studie av et utvalg dialoger på taktilt norsk tegnspråk. doktoravhandling. Trondheim: HIST.
Hva er håndalfabet?
VIDEO:
Et håndalfabet er i utgangspunktet en måte å visualisere skriftspråklige bokstaver fra et talespråk på. I Norge brukes det både enhåndsalfabet og tohåndsalfabet, begge oppfyller samme funksjon. Foreløpig er utbredelsesmønsteret til disse håndalfabetene lite kjent, men det kan virke som om det er faktorer som regional tilhørighet og alder som avgjør hvilket av alfabetene en bruker foretrekker. I tillegg er mange døve kjent med det internasjonale enhåndsalfabetet. Utover funksjonen som virkemiddel til å visualisere norske bokstaver på kan alfabettegn også brukes til tegndanning, idet et alfabettegn eller dets håndform blir del av et fast tegn.
Litteratur:
Schröder, Odd-Inge (1995). Håndalfabetene : Forelesningsnotat. Oslo, Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk.
Hvor mye språkferdigheter kan jeg forvente hos en tolk med 3-årig utdanning?
VIDEO:
Å lære et språk såpass flytende at man er trygg på dette språket i alle mulige situasjoner og både forstår de små nyansene og kan utrykke seg selv detaljert tar gjerne en del år. Ut av erfaring kan man anslå mellom 4 og 7 år. Tolker som har blitt utdannet i 3 år og ikke kunne tegnspråk fra før vil dermed i de aller fleste tilfeller ikke være helt flytende på tegnspråk ennå. Det man kan forvente er at de kan kommunisere om alt, men de vil noen ganger gå glipp av detaljer og nyanser. Imidlertid vil en tolk kunne utvikle seg videre og bli ”flytende” i språket etter hvert.
Vil NTS forsvinne etter hvert?
VIDEO:
Dette er et komplisert spørsmål, som ingen for tiden kan svare med sikkerhet på. Det vi vet per i dag er at det finnes nok førstespråksbrukere også i ung alder for at språket kommer til å overleve en god stund til. Da snakker vi om en hel levetid, dvs. minst 70 år fremover. Hvis samfunnet viser norsk tegnspråk anerkjennelsen av et språk med egenverdi og statusen til tegnspråk øker er det gode sjanser for at NTS vil klare seg bra i fremtiden. Det er nemlig foreldrene som til enhver tid avgjør et språks fremtid. Alle foreldre som selv har norsk tegnspråk som førstespråk er med på å avgjøre om språket vil fortsette å eksistere ved at de velger å gi språket sitt videre til sine barn eller ikke. Denne avgjørelsen er imidlertid ikke bevisst og blir påvirket av språkets status og samfunnets holdninger til språket.
Hvis for eksempel døve foreldre ser en verdi i å la barna sine (døve så vel som hørende) vokse opp tospråklig med både norsk og norsk tegnspråk er språkets fremtid sikret.
Språk i verden forsvinner og andre, større språk, tar over for dem. Mange vil kanskje synes at dette ikke er noe stort problem. Det er jo tross alt «bare» et språk. Imidlertid er språkene vi bruker både uttrykk for mangfoldet i verden, de gjenspeiler vår identitet, er en slags arkiv for vår historie og viten og ikke minst vår kultur. Med hvert språk som forsvinner mister vi noe av dette. Dette gjelder også norsk tegnspråk. Norsk tegnspråk er del av den norske kulturarven, del av identiteten til en del nordmenn og språket gir uttrykk for en del av vår historie. Både Norges Døveforbundhttp://deafnet.no) og Foreningen for norsk tegnspråk (http://norsktegnspraak.no) jobber for anerkjennelsen av norsk tegnspråk som del av den norske kulturarven.
Hvorfor bruker ikke-tegnspråklige såkalte naturlige tegn feil så ofte?
VIDEO:
Såkalte naturlige tegn beskrives som «naturlige» tegn fordi de er basert på en billedlig fremstilling, såkalt ikonisitet. For tegnspråklige er denne billedligheten så entydig at det kan virke forunderlig at hørende ikke behersker slike tegn like godt som dem. Det man bør vite er at også såkalte «naturlige» tegn er basert på regler i det norske tegnspråket. Disse reglene er basert på mekanismer i visuell kommunikasjon generelt, men også på regler som kun gjelder for norsk tegnspråk. Disse reglene er ikke naturlige regler, men språkavhengige regler. Dvs. det er ikke like åpenbart hvordan disse tegnene skal brukes når man ikke har lært seg reglene disse tegnene må følge. For tegnspråklige er dette lett, dette kan de ubevisst og intuitivt. Hørende derimot som lærer tegnspråk i voksen alder må gjennom en bevisstgjøringsprosess for å forstå hvordan disse tegnene skal brukes. Og mens hørende lærer seg dette gjør de en del feil også mht såkalte naturlige tegn.
Hva vet vi om NTS og hvordan får vi vite mer?
VIDEO:
Siden NTS er et naturlig språk som har utviklet seg over tid er den eneste muligheten å beskrive dette språket å forske på hvordan NTS er bygget opp. Den første språkvitenskapelige forskningen på tegnspråk begynte i USA på 1960-tallet på amerikansk tegnspråk (ASL) ved William C. Stokoes arbeid. I Norge startet tegnspråkforskningen tidlig på 80-tallet da Marit Vogt-Svendsen begynte å beskrive NTS.
Siden forskning alltid er avhengig av finansiering og den første institusjonaliserte utdanningen tilknyttet et forskningsmiljø på NTS ble opprettet først i 1993, har beskrivelsen av selve språket ikke kommet særlig langt ennå. Fagmiljøet utvikler seg imidlertid stadig videre og per 2008 finnes det flere stipendiater som forsker på tegnspråk, flere som allerede har doktorgrad og én professor i tegnspråk. Forskningen som gjøres bidrar direkte til å forstå norsk tegnspråk bedre, både mht hvordan det er bygget opp, hvordan man best underviser i det, hvordan det brukes av de tegnspråklige i forskjellige situasjoner mm. Det finnes forskningsresultater på blant annet følgende temaer knyttet til strukturen av norsk tegnspråk:
Håndformer (Greftegreff), bruk av tidsmetaforer (Selvik), tegnklasser (Erlenkamp), spørrestrukturer (Vogt-Svendsen), Munnstillinger (Vogt- Svendsen), Grammatiske relasjoner (Erlenkamp), Ikonizitet og grammatiske strukturer rundt det (Erlenkamp), Bøyer (Vogt-Svendsen).
I tillegg har det blitt forsket på taktilt norsk tegnspråk (Raanes) og andre aspekter ved norsk tegnspråk, som: Tegnspråk historie (Schrøder), tospråklighet (Vonen).
Du finner referanser til mye av forskningspublikasjonene (og en del andre publikasjoner) i forhold til norsk tegnspråk her: http://www.sign-lang.uni-hamburg.de/BibWeb/F-Keywords.html (klikk på Norwegian Sign Language), men det lønner seg i tillegg å søke på de enkelte forfatterne, siden det noen ganger står flere publikasjoner om NTS oppført hos dem enn angitt i denne oversikten.
Litteratur:
Stokoe, W.C. (1960): Sign Language structure. An outline of the visual communications systems.Studies in Linguistics. Occasional Paper 8.
Vogt-Svendsen, M. (1983): Norske døves tegnspråk: noen pedagogiske og språkvitenskapelige aspekter. Trondheim : Tapir.
Hva slags offisiell status har norsk tegnspråk?
VIDEO:
I det siste har det vært mye i media om at norsk tegnspråk skal bli «et offisielt språk». Det kan imidlertid være vanskelig å vite hva begrepet «offisielt språk» egentlig innebærer. For det første er begrepet «offisielt språk» egentlig ikke noe begrep som er fast definert. Ser man på de forskjellige landene som sies å ha gjort sine tegnspråk til «offisielle språk» så blir det tydelig at dette kan innebære forskjellige typer rettigheter og statushevinger. Det virker som om begrepet «offisielt språk» blir brukt i forhold til de språkene i et land som har fått tilskrevet politisk status som ett av landets egne språk og som er definert gjennom lovverket. Hva slags status dette er og hva slags konsekvenser en slik lovfesting av et språk har, er imidlertid forskjellig fra land til land. Hvis vi bruker begrepet «offisielt språk» på denne måten i forhold til Norge støter vi på et annet problem: Norge har frem til nå ikke hatt en lovfesting av sine språk. Ikke en gang det norske talespråket er et lovfestet norsk språk. Dette betyr at Norge ikke har noen offisielle språk per i dag og vi har ingen praksis for å tilskrive språk praktiske rettigheter gjennom en lov. Dette har regjeringen tenkt å gjøre noe med. I stortingsmelding nr. 35 (2007-2008), «Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk» foreslås det en språklov som skal inneholde norsk talespråk, de norske minoritetsspråkene OG norsk tegnspråk. Dette vil bli en klar statusheving for norsk tegnspråk til å bli en del av det politiske og kulturelle ansvaret i Norge som en del av den norske kulturarven.
Det er imidlertid fremdeles uklart hva slags konkrete konsekvenser denne statushevingen vil få. Det er noe som Norges Døveforbund, politikerne og fagmiljøet jobber med fremover.
Odd-Inge Schrøder
Er NTS forkortet norsk?
VIDEO:
Nei! Det er et vanlig spørsmål om tegnspråk er mye enklere og kortere enn norsk.
Vi døve ser jo at tolken bruker så lang tid på å oversette til norsk fra NTS.
For å forstå hva som skjer, er to nøkkelord her viktig samtidighet og tegnrom:
Talespråk lar ordene komme i tur og orden, mens tegnspråk kan ha to tegn samtidig og rundt om i tegnrommet. Snakker vi om et hus nede til venstre og et annet hus oppe til høyre, kan vi referere i tegnrommet og peke ut begge steder. Det viktigste for oss tolkebrukere (hørende og døve) er om det er noenlunde samme innhold i den talespråklige teksten og i den tegnspråklige teksten. Dette vises med setningseksemplet nedenfor, der vi har 24 norske ord mot 7 tegn. Meningsinnholdet i 1 og 2 er det samme:
1.Oppe i åttende etasje kikket jeg over gelenderet og fikk øye på en skikkelse som gikk inn langt der nede.
Hvem kan det være?
2.ÅTTENDE-ETASJE PEK (blikk oppover) JEG KIKKE-OVER-GELENDER-NED (blikk nedover) PERSON-BEVEGE-SEG-INN (med høyre hånd) HVEM (med venstre hånd og med sammentrukne øyenbryn) PEK (høyre hånd).
Er talltegn ikonisk?
VIDEO:
Ja, i utgangspunktet, men vi uttrykker det ikoniske forskjellig. Talltegn er blitt en del av språksystemet, slik at norske tegnbrukere vil ha problemer med å følge med når andre lands tegnbrukere bruker talltegn. De er ikke like. Vi ser på måten å telle fra 1 til 3 i norsk og svensk tegnspråk: Først pekefinger (1), så med langfinger (2) og til slutt med tommel (3), mens dansk, tysk og polsk tegnspråk vil ha tommel (1), så med pekefinger (2) og til slutt med langfinger (3). En rekke tegnspråk som norsk, dansk, amerikansk, tysk og polsk vil ha for tallet 3 håndformen med tommel, pekefinger og langfinger utstrakt, og de to siste fingrene inn mot håndflaten. Kinesisk tegnspråk vil derimot ha lillefinger, ringfinger og langfinger utstrakt, mens pekefinger og tommel mot hverandre. Vi ser ulike talltegn som uttrykker samme innhold.
Skader tegnspråk norsk tale og norsk skriftspråk?
VIDEO:
Svaret er nei: Om vi ikke bruker et språk, går det i glemmeboken. Det er spørsmål om jevnlig bruk og trening av et språk. Nordmenn som har utvandret til USA, glemmer norsken. Det betyr ikke at engelsk er skadelig for norsk. Vi ser også at noen døve som ikke har hatt kontakt med andre døve i mange år, vil glemme tegnspråk. Vi vil ikke påstå at tale er skadelig for tegnspråk. Derimot når vi ikke hører vår egen stemme, kan talen aldri bli som vanlig norsk uttale.
Betyr ordet `døv` og tegnet DØV nøyaktig det samme?
VIDEO:
Nei, og det kan av og til oppstå misforståelser. Ser vi på definisjonen av ordet ´døv´ i Ivar Aasens ordbok, så er ordet døv fra gammelt av forbundet med noe negativt, det kan bety kjedelig, sløvt, tregt, uoppmerksom og en som ikke hører noe.
Tegnet DØV er noe mer positivt og betyr først og fremst a)tegnbruker og b) en som hører dårlig. Når en døv spør en person DØV PEK2 ? ( Er du døv?), så forventer den døve ikke at personen skal legge frem audiogrammet sitt, men svare bekreftende med tegn. Et råd til hørende som blir spurt. KAN LITT TEGNSPRÅK. HØRENDE PEK1 (jeg). Altså: Ikke si med en gang at du er hørende, men at du kan litt/mye av tegnspråk. Til slutt kom med hørselsstatusen, for da er kommunikasjonen mellom døve og hørende opprettet.
Litteratur:
Odd-Inge Schröder: Likt og ulikt, i Redse Jørgensen og Anjum. Tegn som språk, 2006
Odd-Inge Schröder: Myter om tegnspråk, i kompendium for SPPT1020, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo 2007
Sonja Myhre Holten. Tegnspråkrådgiver i Språkrådet
Under dette emnet blir det tatt opp mange praktiske temaer rundt døve barn i hverdagen.
Praktiske spørsmål som berører både foreldre og andre omsorgspersoner, og som kan være til hjelp og støtte for mange. Ikke minst barnet selv. Er det andre ting i denne sammenheng du ønsker å få besvart, så send oss en mail.
Innledning:
VIDEO:
Er hørselen avgjørende for livskvalitet?
VIDEO:
-Nei det er den ikke. Hørende mennesker har en forestilling av hva et godt liv er ut i fra deres egen livserfaring. Mange forbinder derfor musikk, fuglekvitter, barn som ler osv. som en viktig del av det hørende livet, og dermed avgjørende for livskvalitet. Døve tegnspråkbrukere har et like godt liv som hørende bare litt annerledes. Vi bruker tegnspråk. Vår verden er derfor knyttet til den visuelle erfaringen. For oss kan f. eks et fallende løvblad som svinger seg ned mot bakken, dråper som drypper i rytme, tegnspråkpoesi, bølgende strømledninger når vi sitter i et kjøretøy på landeveien, solen som glitrer i løvverket på trærne være som visuell «musikk».
Hvordan merker man at et barn er hørselshemmet?
VIDEO:
-Foreldre til babyer får ofte mistanke når barnet ikke reagerer på lyder. De slutter ofte å bable. Hørselshemmede barn er også mer vanskelige å roe ned ved gråt med stemmer og musikk. Ofte roer de seg ned ved visuell kontakt. Avhengig av hvor stort hørselstapet er blir talespråket forsinket.
VIDEO: Er det forskjell på tunghørte og døve barn? –
Tunghørte barn kan ofte med høreapparat oppfatte tale.
Døve barn har i dag ofte innoperert CI. Med svært varierende resultater hva hørsel angår. De fleste vil uansett ha en tung og utfordrende kommunikasjonssituasjon dersom en kun satser på talespråk. Dersom en i tillegg satser på tegnspråk, vil barnet ha en mulighet til en uanstrengt og avslappet kommunikasjonssituasjon nettopp fordi døve barn er gode visuelle mennesker. Hvem vil ikke ha en lett hver dag?! Barnet vil selv etter hvert finne ut hvilket språk det fungerer best på til daglig.
Kan døve barn bli tospråklige?
VIDEO:
-Ja, døve barn kan bli tospråklige. Vi har eksempler på døve som både er 3 og 4 språklige.
Hvilke betingelser skal til for at døve barn skal bli tospråklige?
VIDEO:
– Det døve barnet må omgis av både tegnspråk og norsk så fort som mulig. Foreldre må lære norsk tegnspråk. Naturlige tegnspråkmiljø må oppsøkes slik at barnet kan få tegnspråk på en naturlig måte i kommunikasjon med andre tegnspråklige barn. Norsk må også gjøres tilgjengelig for det døve barnet. Dette kan gjøres med håndalfabet, pekebøker, eventyr, rim og regler.
Hvordan lærer det døve barnet tegnspråk?
VIDEO:
Slik som alle andre barn lærer språk på en naturlig måte. Tegnspråk læres i samhandling med andre tegnspråkbrukere og er et effektivt språk i nærkommunikasjon med andre. Det er viktig å skape gode rutiner for å ha samtaler med barnet. En må unngå å henfalle bare til » instruksjonskommunikasjon» av typen; Hent pyjamas! Puss tennene! Er du sulten? osv
Hvordan lærer det døve barnet norsk?
VIDEO:
-Norsk talespråk er i utgangspunktet et språk som ikke kan læres naturlig av døve barn. Fordi norsk talespråk er et auditivt og vokalt språk har hørselshemmede barn delvis tilgang på det fordi hørselen ikke er som den skal. Kunnskapen i talt norsk er avhengig av flere ting; hørselsrest, motivasjon, talent, kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn osv. Skriftlig norsk derimot er i utgangspunktet fullt tilgjengelig for det døve barnet fordi det er visuelt. Norsk talespråk kan til en viss grad for noen læres i samhandling med andre, som oftest i situasjoner der det er èn til èn kommunikasjon. Bokstavering av norske ord med det norske håndalfabetet kan gi tidlig tilgang til norske ord og kan kanskje bli bindeleddet til grafiske bokstaver. Videre er lesing en god inngangsport til norsk skriftspråk.
Kan døve og hørende leke sammen?
VIDEO:
-Ja, det kan de. Men en må likevel være klar over at det er forskjell mellom å leke sammen og å leke ved siden av hverandre. Det er gjennom leken alle barn lærer sosiale regler som en skal ta med seg senere i livet. Slike regler kan være å vente på tur. Leken er begynnelsen på utviklingen av » sosiale antenner». På voksne kan denne leken se ut til å være likestilt. Det er viktig å være klar over dette slik at det døve barnet får muligheten til å lære sosiale regler på en naturlig måte i et tegnspråklig miljø.
Er tegn og tale , NMT nok til å utvikle et språk?
VIDEO:
– Nei, tegn og tale og NMT eller TSS er etter vår oppfatning forskjellige termer på en blandingsform mellom norsk tegnspråk og norsk talespråk. Dette betyr at når en blander disse to språkene så er det ikke noen fastsatt standard for hvor mye av det ene eller det andre språket som blandes inn før det kan kalles TSS eller NMT eller tegn og/ til tale. Tema , situasjon og samtalepartner er ofte bestemmende for hvordan språkblandingen er. Ofte så får disse blandingsformene et preg av norsk setningsoppbygging i bunn, men norsk intonasjon, effektivitet, hastighet blir som oftest borte. De beste språkblanderne er faktisk de som kan begge språkene godt, de har dermed et bredt kommunikasjonsregister i tillegg til å kunne norsk og norsk tegnspråk godt.
Hvordan kommuniserer døve foreldre med deres døve barn?
VIDEO:
Døve foreldre med døve barn har norsk tegnspråk som sitt naturlige språk. Dette betyr at døve barn som er født inn i en familie med døve foreldre får en naturlig språkutvikling. Det er vist at disse barna ikke ligger noe tilbake i forhold til lesing og skriving som hørende barn med hørende foreldre. En antar at begrepsutviklingen er avgjørende for en god lese- og skriveoppfattelse. Det er kun 5% av døve populasjonen som har døve foreldre.
Hvordan kommuniserer hørende foreldre med deres døve barn?
VIDEO:
95 % av døve barn har hørende foreldre. I dag får disse foreldrene tilbud om opplæring i tegnspråk ” Se mitt Språk” fra barnet er 0-16 år. Målet er at foreldre skal kunne kommunisere uanstrengt og flytende med sine døve barn. For mange synes en slik oppgave som uoverkommelig men dette er viktig dersom barnet skal ha en sjanse til å utvikle språk. Det er ingen motsetning mellom tegnspråk og et hørselsteknisk hjelpemiddel. Det er en myte at man mister stemmen eller at tegnspråk skal være hemmende for språkutviklingen. Det finnes ikke belegg for å si noe slikt. En må ikke tro at det er unødvendig å lære tegnspråk selv om barnet ikke bruker det selv. Hvorfor skal et barn om det har tilgang til norsk tale la være å tale med sine foreldre dersom de er best i det? Foreldre må lære seg tegnspråk dersom barnet uanstrengt skal kunne forstå og delta i en samtale. Barnet er uansett hørselshemmet,- om det bruker et høreapparat eller CI. Å” høre” og munnavlese norsk er uansett anstrengende og slitsomt. Fokuser på hva barnet kan og ikke minst, barnet har like behov som alle andre barn for vennskap , trygghet , uanstrengt kommunikasjon , identifisering etc. etc.
Hvilke barnehager går døve barn i?
VIDEO:
Foreldre velger enten å ha barnet sitt i barnehagen i nærheten av hjemstedet eller på kompetansesentra eller kommunale spesialbarnehager. Kompetansesentra og spesialbarnehagene er slik vi ser det egentlig normalbarnehagen til døve barn. Der bruker de norsk tegnspråk (så langt det er mulig) som hverdagsspråk, men også norsk i forskjellig grad., mao en tospråklig tilnærming. I disse barnehagene er det også voksne døve fagpersoner. På denne måten kan døve barn få en trygg identitetsutvikling og etablere vennskap med andre på egne premisser.
Hvordan vet døve foreldre at deres døve barn gråter?
VIDEO:
Døve har rett til tekniske hjelpemidler. I dette tilfellet blir døve foreldre varslet gjennom et lysblinkanlegg eller en vibrerende søker/ klokke som bæres eller legges under hodeputen. Døve foreldre er like kompetente og ansvarlige foreldre som hørende.
Er det sammenheng mellom god lydoppfattelse og norsk talespråk?
VIDEO:
Nei, å høre et fly eller en bil er ikke det samme som å etablere et språk.
Cochleaimplantat og døve barn – Patrick Kermit. Stipendiat ved Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet.
Mange foreldre med døve barn trenger bakgrunnsinformasjon for å ta stilling til en slik operasjon. Det er en stor avgjørelse som vil få stor betydning for barnets fremtid. Likeledes må man ta stilling til hvordan man skal forholde seg til tegnspråk i opplæringen fremover. Her følger noen synspunkter i denne saken.
Hvordan fungerer cochleaimplantater? Vanlige høreapparater har en mikrofon som fanger opp lyd. Denne lyden blir så elektronisk forsterket (den blir gjort høyere/kraftigere) og sendt inn i øregangen av en høyttaler. For at en person med nedsatt hørsel skal ha glede av et høreapparat er han eller hun derfor nødt til å ha en hørselsrest slik at man kan oppfatte den forsterkede lyden.
Et cochleaimplantat har også en mikrofon som fanger opp lyd, men istedenfor at denne lyden forsterkes og gjengis av en høytaler blir den omformet av en liten datamaskin til et elektrisk signal som stimulerer hørselsnerven i sneglehuset (cochlea) direkte. Dette kan skje fordi man har operert en elektrode inn i sneglehuset. Etter implantering må den som har fått cochleaimplantat lære seg å tolke det elektroniske signalet som lyd. Cochleaimplantater kan dermed gi hørsel til døve personer som ikke har en hørselsrest som er stor nok til at man kan bruke vanlige høreapparater.
(http://www.statped.no/nyupload/Moduler/Statped/Enheter/Moller/8_CI.pdf)
Blir barnet hørende hvis det får cochleaimplantater?
VIDEO:
Så å si alle som får cochleaimplantater vil oppleve å høre, men man vil fremdeles ha et hørselstap. Hvordan dette hørselstapet arter seg avhenger av hvor godt man klarer å tolke de elektroniske signalene fra implantatet som lyd. Mange som får cochleaimplantater oppnår en hørsel som tilsvarer det å være lett til moderat tunghørt. Likevel er det noen som har veldig lite hørselsutbytte og som ikke oppfatter særlig mye annet enn omgivelsesstøy. Vi kan i dag ikke forklare fullstendig hvorfor det er så stor forskjell på utbytte ulike personer har av sine implantater. Vi vet en del, for eksempel at jo tidligere et barn får cochleaimplantater jo større er den statistiske sjansen for å få bra utbytte. Foreldre som vil implantere et barn vil likevel aldri få noen garanti om bra utbytte fordi vi ikke kan forutsi hvem av de tidlig implanterte barna som får bra utbytte.1;2
Hvor godt hører et barn med cochleaimplantat?
VIDEO:
Man sier gjerne at de som får god nytte av sine implantater oppnår en hørsel som tilsvarer den lett til moderat tunghørte har. Dette forteller jo imidlertid ikke så mye om hvor godt man da hører, og samtidig er det noen barn som ikke opplever så god nytte. I likhet med andre høreapparater kan ikke cochleaimplantater skille mellom uvesentlig lyd (for eksempel bakgrunnsstøy) og vesentlig lyd. Mange barn med cochleaimplantater vil dermed oppleve det samme som tunghørte barn med høreapparater; at man greit kan oppfatte det som sies i en-til-en-samtaler eller i samtaler i stille omgivelser, men at man ikke klarer å oppfatte hva som sies i for eksempel et bråkete klasserom. Hva det enkelte barn oppfatter avhenger altså av flere individuelle og miljømessige faktorer. Det er derfor vanskelig å si noe generelt om hvor godt man hører med cochleaimplantater, men de som opplever godt utbytte får en hørsel som er så god at den gir god mulighet til å oppfatte og tilegne seg talespråk.
Er det ting et barn med cochleaimplantater må unngå å gjøre?
VIDEO:
Det er kjent tidligere at barn har fått ødelagt den delen av implantatet som ligger under huden bak øret som følge av slag utenfra. Disse barna har måttet få innoperert en ny del. I dag har man forbedret delene slik at de nå lages av svært solide materialer. Det er derfor som regel ingen spesielle fysiske aktiviteter barnet må unngå, men slag eller støt mot hodet kan være uheldig. Når det gjelder de ytre delene av implantatet tåler disse fuktig vær (vanlig vedlikehold som man gjør hjemme innebærer å tørke apparatet i en egen tørkeboks), men ikke at man bader eller dusjer med dem. Skal man i svømmehallen eller lignende må man ta av seg de ytre delene, og da slutter man å høre.
Kan man ha på seg cochleaimplantat i gymnastikktimer og i svømmehallen?
VIDEO:
Man kan ha på seg cochleaimplantatene i gymnastikktimer og når man utfører all mulig annen fysisk aktivitet, men når man bader må man ta av seg de ytre delene. Disse tåler fukt, men ikke bading.
Bruker cochleaimplantat mye strøm/batterier?
VIDEO:
Ja, sammenlignet med et vanlig høreapparat bruker cochleaimplantater mye mer strøm. Det trengs mer strøm for å drive et implantat enn for å drive et høreapparat. Det er hovedgrunnen til at ørehengerne til implantatene enda er forholdsvis mye større enn det som er vanlig for høreapparater; mesteparten av ørehengeren er en batterikasse med plass til flere batterier eller med en oppladbar enhet. (For de to implantattypene som tilbys barn i Norge er det her en forskjell; den ene har en batterikasse hvor de runde batteriene er stablet oppå hverandre som en sylinder, noe som gjør batterikassen kort men litt bred. Den andre har en batterikasse hvor batteriene ligger flatt etter hverandre, noe som gjør batterikassen lengere, men smalere.) Man må regne med å bytte/lade batterier i hvert fall hver annen dag.
VIDEO: Kan alle døve barn få cochleaimplantat?
Nei, cochleaimplantater kan ikke gi hørselsopplevelse til alle døve barn. Dette har å gjøre med hva som er årsakene til døvhet. For at en person skal oppleve å høre må lydbølgene som treffer øret omdannes til et nervesignal som går opp til hjernen. Grovt sagt kan man si at cochleaimplantater kan hjelpe de som er døve fordi det har oppstått et problem med overføringen av lyden fram til det punktet i høreprosessen hvor lyden oppfanges av nervecellene i sneglehuset (cochlea). Dersom døvhet skyldes et problem med overføringen fra hørselsnerven til hjernen (for eksempel at hørselsnerven er skadet) er det ikke sikkert at et vanlig cochleaimplantat være til nytte. Det finnes implantattyper som kan sende signaler forbi hørselsnerven, men disse gir mye dårligere resultater enn vanlig cochleaimplantat. Det er også grensetilfeller, for eksempel hvis man har et sneglehus som ikke er fullt utviklet. I mange av disse tilfellene kan man operere, men da er man mer forsiktig med å forvente det beste utbytte av implanteringen.
Kan man høre for godt til å få cochleaimplantat?
VIDEO:
Ja. Et hørselshemmet barn vil ikke få tilbud om cochleaimplantater dersom sykehuset mener at barnet vil få bedre hørsel med vanlige høreapparater.
Hva koster det å få cochleaimplantat?
VIDEO:
Cochleaimplantat er svært kostbart (ifølge en av produsentene like kostbart ”som en middels stor bil”(http://www.medisan.no/)). I tillegg kommer prisen for utredning, operasjon og oppfølging. Dette dekkes av sykehuset som får tilskudd fra folketrygden. Foreldre betaler ikke forutsatt at de oppfyller kravene til medlemskap i folketrygden. (Kravene finnes i kapittel 2 i Lov om folketrygd; http://www.lovdata.no/all/tl-19970228-019-004.html)
Hva skjer dersom vi sier nei til cochleaimplantat?
VIDEO:
Om barnet skal få implantater eller ikke er det foreldrene som bestemmer. Cochleaimplantering er et tilbud barnet får og som det offentlige betaler. Fordi barnet selv ikke kan si ja eller nei til implantering er det foreldrene som har den lovmessige retten til å treffe denne beslutningen på vegne av sitt barn. Denne bestemmelsesretten til foreldre gjelder også på mange andre områder der viktige avgjørelser skal tas for et barn. Begrunnelsen for denne retten er at man anser at foreldrene er de som står nærmest barnet og som derfor mest sikkert alltid vil forsøke å handle slik at det er i barnets interesse og til barnets beste. Dersom foreldrene ikke vil implantere sitt døve barn er det derfor ingen som kan overprøve dette. Fra media er det kjent at døve foreldre som har takket nei til implantering av sine døve barn har opplevd liten forståelse for dette valget fra enkelte ansatte i helsevesenet. Det er klart at man påtar seg et ansvar ved å si nei på vegne av sitt barn, men man kan ikke si at dette ansvaret er større for de som sier nei enn for de som sier ja.
Om operasjon og oppfølging av operasjon
Er det trygt å operere på små barn ned til fem måneder?
VIDEO:
Medisinske operasjoner som innebærer at man legges i narkose og hvor det foretas inngrep i kroppen innebærer alltid en risiko, men når det gjelder cochleaimplantering regnes denne risikoen som svært liten. Man har også god oversikt over uønskede bivirkninger og hvordan man bør forebygge og eventuelt behandle disse 3. Sykehuset har gode rutiner og sørger alltid for å informere, ikke minst dersom det er forhold som tilsier økt risiko (for eksempel dersom barnet har andre sykdommer man må ta hensyn til.)
Hva skjer før operasjonen?
VIDEO:
Når det avdekkes at et barn er døvt kan man få henvisning til utredning på Rikshospitalet. Dette innebærer en rekke grundige undersøkelser av barnet, blant annet med hørselsmålinger og røntgen for å undersøke anatomien i ørene. Rikshospitalet gjør en grundig og helhetlig vurdering før man eventuelt velger å tilby barnet cochleaimplantater. Det er foreldrene som på vegne av barnet velger om man vil ta imot dette tilbudet.
(http://www.statped.no/nyupload/Moduler/Statped/Enheter/Moller/8_CI.pdf)
VIDEO:
Hva skjer etter operasjonen? Etter operasjonen skal operasjonsåret gro. Deretter kommer man tilbake til sykehuset etter noen uker for å ”sette på lyd”. Det betyr å ta i bruk implantatets ytre deler for første gang. Deretter følges barnet opp med jevnlige kontroller på Rikshospitalet. De første årene etter operasjonen er man til kontroll flere ganger i året, senere én gang i året. På disse kontrollende sjekker man at implantatene fungerer som de skal, man oppgraderer eventuelt de ytre komponentene (som hele tiden forbedres) og foretar tester av hvordan barnet hører og oppfatter tale.
(http://www.statped.no/nyupload/Moduler/Statped/Enheter/Moller/8_CI.pdf)
VIDEO:
Må barnet få nye implantater etter hvert som det vokser? Nei, man regner med at alle barn som implanteres vil måtte reopereres og få nye implantater senere i livet, men dette har med implantatenes levetid og funksjon å gjøre, ikke barnets vekst. Sneglehuset (cochlea) er fullt utvokst når man blir født og det endres ikke størrelsesmessig.
Er det viktig å implantere et barn så tidlig som mulig, eller er det greit å vente?
VIDEO:
I dag er det slik at det er store individuelle variasjoner i forhold til hvor godt utbytte et barn opplever å få av sine implantater, og vitenskapen har ikke oversikt over alle de tingene som påvirker og bestemmer hva som skal til for å få godt utbytte. Likevel er det klart dokumentert i forskningen at barn som implanteres tidlig i gjennomsnitt oppnår bedre utbytte enn barn som opereres senere. Dette dreier seg om statistiske forskningsresultater. Dermed er det ikke umulig å finne eksempler på sent implanterte barn med godt utbytte og tilsvarende tidlig implanterte barn med lite utbytte. Om man ønsker implantering for sitt barn er det imidlertid klart at sjansen for godt utbytte ikke øker dersom man venter. Dermed er det fornuftig å implantere tidlig. Sykehusene i dag legger til rette for at man skal kunne gjøre dette, som regel innen barnets første leveår.
Barnet vårt fikk først ett implantat på det ene øret. Nå har vi fått tilbud om implantat på det andre øret også. Er det lettere å ta i bruk det nye implantatet hvis man har ett fra før?
VIDEO:
Svar: Mange ting er enklere med implantat nummer to: når man allerede har ett er man vant til det tekniske og kjenner rutinene knyttet til operasjon og oppfølging er det selvfølgelig mye man allerede kan. Imidlertid er det ikke slik at barnet automatisk tar i bruk implantat nummer to fordi det allerede har lært å oppfatte lyd med det første. Barnet må lære seg å tolke signalene fra implantat nummer to på samme måte som med det første implantatet. Det kreves derfor at man trener med det nye implantatet.
Må barnet ha på seg cochleaimplantatene hele tiden?
VIDEO:
Man mener at mye lydstimulans med implantatene øker barnets sjanse for å oppnå et godt utbytte. Derfor anbefales det at barnet har på seg implantatet så mye som mulig.
Etter operasjonen; valg av oppfølging, valg av språk
Hva slags oppfølging skal barnet ha etter operasjonen utover kontrollene på Rikshospitalet?
VIDEO:
Det er i dag to helt ulike tilnærminger til oppfølgingen av implanterte barn etter operasjon. Den første tilnærmingen til døve barns opplæring (uavhengig av om de er implanterte eller ei) er nedfelt som rettighet i opplæringslova sin paragraf 2-6 og støttes blant annet av Norges Døveforbund. Her legges det opp til at barn som har rett til denne typen opplæring skal få tilegne seg norsk tegnspråk og norsk tale- og skriftspråk i overensstemmelse med sine evner og anlegg. Målet med denne tilnærmingen er at døve barn skal bli funksjonelt tospråklige, noe som kommer klart til uttrykk i læreplanene:
Den andre tilnærmingen er enspråklig habilitering med tale. Tidligere hadde vi ikke noen klare talspersoner for slik habilitering, men i januar 2008 skrev Geir Siem, Ona Bø Wie og Sten Harris i Tidsskrift for den Norske Legeforening at Rikshospitalet anbefaler dette som primær tilnærming for implanterte barn:
”Formålet med cochleaimplantat er å gi barn hørsel og muligheten til å utvikle talespråklig kommunikasjon.Rikshospitalet anbefaler i utgangspunktet auditiv verbal/oral opplæring.” 1 min utheving.
Tegn eller norsk tegnspråk er her noe man bare vil bringe inn dersom den talespråklige habiliteringen ikke gir de forventede resultatene:
”Hos noen få barn som av forskjellige grunner ikke utvikler talespråk som forventet, samt hos multifunksjonshemmede, vil det være aktuelt å anbefale tale med støtte av tegn eller tegnspråk” 1
Denne motsetningen mellom tospråklig tilnærming og énspråklig habilitering stiller foreldrene til implanterte barn i en vanskelig valgsituasjon. Man må dessverre se i øynene at når det gjelder oppfatningen om hva som er til barnets beste hersker det klare motsetninger både mellom ulike fagfolk og organisasjoner.
Hvilke rettigheter har barn med cochleaimplantater til opplæring i barnehage og skole?
VIDEO:
Her er det opplæringsloven som gjelder, noe som prinsipielt åpner for to hovedtilnærminger: Barn hvor foreldrene velger tospråklig tilnærming med norsk tegnspråk og norsk talespråk (§ 2-6) har rett til et tospråklig tilbud i barnehage og skole, dette kan enten være egne barnehager og skoler for hørselshemmede eller et tilbud etablert i en vanlig barnehage eller skole. Det er også mulig å kombinere det å ha et tilbud på sin hjemmeskole med deltidsopphold på en døveskole. Barn hvor foreldrene ikke ønsker å benytte seg av rettigheten etter § 2-6 har etter sakkyndig vurdering hos pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i sin hjemkommune rett til spesialpedagogisk oppfølging etter de generelle bestemmelsene i opplæringslovas § 5-1. I begge tilfellene vil man ha mulighet til oppfølging og rådgivning fra hørselsfaglige kompetansesenter som hører inn under det som heter Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped). I dag arbeider Utdanningsdirektoratet med å utarbeide en såkalt nasjonal veileder som skal klargjøre for skoleledere og beslutningstakere i kommunene og fylkeskommunene hvordan tilbudet til hørselshemmede barn, herunder barn med cochleaimplantater, bør tilrettelegges.
Får man normal språkutvikling når man blir tidlig implantert?
VIDEO:
Først er det avgjørende å skille mellom språkutvikling generelt og utvikling av et bestemt språk spesielt. I mange sammenhenger hvor man er opptatt av dette spørsmålet fokuserer man mest på om barn med cochleaimplantater får normal utvikling av talespråk. Forskningen på dette området spriker, ikke minst fordi det kan være ulike oppfatninger om hvordan man skal måle språkutvikling, men de mest optimistiske mener at mange implanterte barn kan få tilnærmet normal talespråksutvikling med cochleaimplantater. Da dette i hovedsak gjelder de barna med optimalt utbytte av implantatene er den mer generelle holdningen at man må regne med at mange barn med implantater forsinkes i sin talespråksutvikling, også selv om de implanteres tidlig. Talespråk er imidlertid bare en kategori språk som implanterte barn kan tilegne seg. Man har forskning som dokumenterer at barn som vokser opp med tegnspråk kan tilegne seg dette og utvikle språket aldersadekvat (normalt) på linje med hørende barn som tilegner seg talespråk.
Bør man slutte med tegnspråk og bare bruke tale til et barn som har fått cochleaimplantater?
VIDEO:
Nei, det er ingenting som tilsier at man bør gjøre det. Det er kjent at foreldre har fått slike tilrådninger, men det er ikke forskningsmessig grunnlag for å mene at man bare bør ha et språk av gangen.
Kan det at vi bruker tegnspråk gjøre at barnet vårt ikke utvikler talespråk?
VIDEO:
Nei, det er ikke forskningsmessig belegg for ideen om at tegnspråk fortrenger tale.
Hvorfor hører barnet bra i noen sammenhenger og mindre bra i andre?
VIDEO:
Normalthørende ører har ”en avtale med hjernen” som høreapparater eller cochleaimplantater ikke har. Den som hører normalt vil uten å tenke over det skille vesentlig lydinformasjon (for eksempel tale) fra uvesentlig lyd (for eksempel bakgunnsstøy som musikk eller et kor av andre stemmer.) Dette klarer man imidlertid bare opp til et visst støynivå. På et diskotek kan man oppleve å se at noen snakker til en uten at man er i stand til å oppfatte hva som sies. Mikrofonene som sitter på høreapparater og cochleaimplantater klarer ikke å skille vesentlig og uvesentlig lyd fra hverandre like godt, selv om teknologien gjør store fremskritt også på dette området. Den som har høreapparat eller cochleaimplantater vil dermed oppleve at uvesentlig lyd kan overdøve den vesentlige også selv om den uvesentlige lyden er betydelig lavere enn diskotekmusikk. Dermed kan barnet som har cochleaimplantater oppleve å høre veldig bra i en-til-en-samtale i stille omgivelser, men ha store utfordringer med samtale i et klasserom hvor det foregår aktiviteter som lager bakgrunnslyd.
Cochleaimplantat og identitet VIDEO:
Datteren vår har både døve og hørende venner og hun skifter mellom å bruke tegnspråk og talespråk. Vi synes dette er fint om det ikke var for dette ordet ”identitet”. Hun opplever at hun er mellom to verdener og hun har ikke lyst til å velge bort noen av dem.
I ulike sammenhenger har det hendt at tunghørte beskrives som en gruppe som ”faller mellom to stoler”; de er ikke tegnspråklige men heller ikke fullstendig ”hørende”. Dette er imidlertid ikke et generelt utsagn og man skal dermed være varsom med å legge for mye i det. Først og fremst dreier dette seg om å ha et bevisst forhold til hva slags status man tillegger tegnspråk og talespråk:
Altfor ofte er ”hørende” blitt høystatusgruppe og ”døve” lavstatusgruppe for tunghørte i oppveksten – altså henholdsvis det man skal tilstrebe og det man skal unngå å bli identifisert med. Når dette er tilfellet, er barna i en håpløs klemme: Hva skal de gjøre med sin egen erfaring?”
Sidsel Grønlie beskriver her et komplisert forhold med mange aspekter. Selv om barnet innad i sin egen familie opplever at tale og tegn verdsettes og brukes like mye kan signalene blant venner og andre være forskjellige. Det er for eksempelt ikke ukjent at tegnspråklige unge har signalisert avvisning av at det å være i et talespråklig miljø har verdi. En slik avvisning kan være vanskelig å akseptere men likevel viktig å forstå; mange døve og tunghørte ungdommer har nettopp den erfaringen Grønlie beskriver; opplevelsen av at tegnspråk blir sett som mindre verdifullt enn tale. Hvis man opplever at unge døve ytrer seg nedsettende om det å forsøke å tilegne seg talespråk kan man forstå dette som artikulering av motstand mot det man har opplevd som undertrykkende. Det er viktig å understreke at vi vet lite om disse fenomenene, og det er ingenting som tyder på at dette er svært vanlig i dag. Den grunnleggende lærdommen vi kan trekke er uansett at hørselshemmede tospråklige barn som både kan tegnspråk og talespråk ikke på noen som helst måte bør oppleve det som nødvendig å velge enten en ”Døv” eller en ”Hørende” identitet. I en viss forstand er identitet noe vi skaper oss bevisst og gjennom egne valg, men på et dypere plan er identitet først og fremst noe som handler om hva slags forhold vi har til oss selv. I denne sammenhengen er det å oppleve seg som et helt menneske og det å ha en positiv selvidentifikasjon mye viktigere enn å ha satt en bestemt merkelapp på seg selv. Mange tospråklige barn og unge kan oppleve at det er et større spenn i det de kan identifisere seg med enn det énspråklige barn som vokser opp i en ensartet (homogen) kultur opplever. Tospråklighetsforskningen indikerer imidlertid at de barna som får utvikle begge sine språk og som opplever begge språk og kulturer som statusmessig likestilte kan profitere positiv på dette identitetsmessig.
Jeg har hørt at døve som har implantater har blitt fortalt av andre døve at de ikke lenger er ”ordentlige Døve”. Blir man mobbet i døvemiljøet om man har cochleaimplantat?
VIDEO:
Det har vært stor skepsis til cochleaimplantatet blant døve i mange land og man vet at slike uttalelser har falt. Når det er sagt er det i Norge i dag mange unge døve som både er medlemmer av tegnspråklige døvemiljøer og som velger å la seg implantere uten at de på noen måte slutter å bruke tegnspråk eller oppfatte seg selv/bli oppfattet som mindre medlemmer av sitt døvemiljø. Dette reflekteres også i måten Norges Døveforbund formulerer seg på når det gjelder implantatet; man sier slett ikke nei til implantatet. Man sier ja til både tegnspråk og talespråk.
Works cited:
1. Geir Siem, Ona B. Wie, and Sten Harris, «Cochleaimplantat Og Tegnspråk,» Tidskrift for Den norske Legeforening128:69, no. Nr. 1 / 3. januar 2008 (2008).
2. K. Hawker et al., «Disproportionate Language Impairment in Children Using Cochlear Implants,» Ear Hear. 29, no. 3 (2008): 467-471.
3. C. S. Kim et al., «Management of Complications in Cochlear Implantation,» Acta Otolaryngol 128, no. 4 (2008): 408-414.
4. Sissel Marit Grønlie, Uten hørsel? En bok om hørselshemming (Bergen: Fagbokforlaget, 2005).
(Prosjektet ble avsluttet og spørsmålsarkivet er derfor sist oppdatert i 2008, noe av informasjonen som fins her kan være noe utdatert)
CI-operasjon – Knut Saltnes. Avdelingsleder ved Signo
Psykologi og psykisk helse – Katharine Cecilia Peterson. Psykolog ved Oslo Universitetssykehus/Gaustad.
Under dette punktet finner du omtale av rettigheter som vedrører døve på mange områder –
elge Herland. Tidligere Redaktør Døves Tidsskrift, NDF.
Sonja Myhre Holten. Tegnspråkrådgiver i Språkrådet